Kvinedagen.

Nei, jeg stavet ikke kvinNedagen feil. Jeg synes at kvinnedagen heller ble til en kvinedag. (Les: whine)

Jeg ville ikke sjekke instagram, jeg ville ikke se på twitter, jeg ville ikke lese om det på facebook eller blogger. Jeg har skrevet et innlegg tidligere her om at jeg er så langt fra feminist man kan komme. Kanskje er det fordi jeg skjemmes over mitt eget kjønn alt for ofte, eller kanskje det er fordi hadde jeg fått velge selv så hadde jeg lett valgt å være mannfolk.

Jeg grøsser mens jeg kikker på et hav av bilder av kvinnfolk med teksten GIRL POWER...

Ja til likestilling, likelønn, likeverd og rettferdighet ja. Men du oppnår ingenting av det ved å la håret under armene gro, poste bilder av mensen eller å være en allment surken bitch. Å være feminist er ikke lengre det det en gang var. Nå dras mannfolk ned i dritten og blir stemplet som både pedofile og voldtektsmenn. Altså.... LOGIKK?

Si at du hater mannfolk du. Dra alle under samme kam du.

Fighting Feminism.
Anti-Feminism is not anti-woman.
Stand up to feminists bullying.


God påske lzm.

Jeg liker ikke høytider. Helligdager og overfladiske tradisjoner. Det var greit før siden det var rimelig romantisert da jeg var yngre men jeg føler at jo eldre jeg blir jo mer misliker jeg det ettersom at jeg blir mer og mer realistisk. Det er så mange forventninger til høytider. Det er julegaver og påskeegg i fleng. Det skal liksom være "god stemning" og "glede" mens jeg assosierer derimot høytider med stress og skuffelse. Jeg føler at uansett hva jeg gjør så blir det feil og noen blir misfornøyde.

Jeg klarer ikke å besøke alle, jeg klarer ikke å fordele tiden min likt på alle. Så blir det urettferdig og folk blir fornærma. Kan jeg melde meg ut av tradisjoner og høytider noen plass? Sign me up!

Påska i fjor var 90% dritt og resterende fyll.

I'm weak, and what's wrong with that?

Litta fredagsutblåsning da.

Jeg er et svakt menneske, det tror jeg alltid at jeg har vært. Jeg har aldri sett på meg selv som en sterk person, hverken fysisk eller psykisk. Jeg har ofte havnet i "offer-rollen" og blitt både brukt og misbrukt. Jeg har latt folk styre over meg. Både familie, venner og partnere. Når du har blitt kontrollert hele ditt liv blir det fort rutine og du er fullstendig klar over det selv, men du vet ikke hvordan du skal komme deg ut av den posisjonen.

Jeg kaller sambo for "sjefen". Det er jo en spøk - men samtidig, han er jo sjefen. Jeg spør han om alt. For noen år siden ble han irritert og lei over at jeg spurte om alt mulig. Og at jeg unnskyldte meg for alt. "Kan jeg, får jeg, er det greit at..."

Jeg har alltid sagt at det som ikke dreper gjør deg sterkere, samtidig så synes jeg at det er litt ironisk fordi da skulle jeg faen meg vært hulken til nå.

{

Dr. Dre

Jeg har vel egentlig glemt å gi kjæresten min skryt for den fine julegaven jeg fikk av han. Give credit where credit is due. Jeg fikk nemlig et trådløst headset fra Dr. Dre ♥ Det er faktisk andre gang jeg har fått et Dr. Dre headset i julegave hos han! *le* Jeg fikk et i 2013 også men det var et såkalt solo headset. Hverken trådløst eller stort. ;) Pluss at det forrige var "on-ear" mens mitt nye er "around-ear" som jeg synes er mye mer behagelig.

Hva skjedde med det forrige lurer du kanskje på? Well, jeg hadde jo dreads da jeg fikk det så jeg var litt større i omkrets rundt hodet den gang - Det knakk midt oppå hodet mitt :( Jeg forsøkte å lime det men det var dessverre en tapt sak. Heldige meg som fikk et nytt, større og bedre nå da!



Processed with VSCO with f2 preset

Høytidelig gitt!

Folk må slutte å ta seg selv så jævlig høytidelig hele tiden! Jeg satt og kikket gjennom kommentarfeltet til TV2 her om dagen og jeg ble rystet. Ja, jeg snakker om kommentaren til Anniken på Bloggerne. Hun hadde altså klart å lire av seg at hun synes det var lite mandig at to mannfolk trillet tur med barnevogn. SO WHAT?! Herregud, jeg kunne lett sagt noe verre. Den shitstormen hun fikk etterpå var virkelig ufortjent og helt blåst ut av proporsjoner.

Takk gud for at jeg ikke er med på TV, så mye dritt som kommer rennende ut av kjeften min. Jeg synes at det er helt latterlig at kommentaren hennes ble sett på som både kjønnsdiskriminerende og homofob. Kom til Nordland folkens. Slutt å vær så up-tight. Jeg tror at enkelte folk, spesielt journalister og kritikere leter etter ting å ta kjendiser og offentlige personer på. En fjær blir fort til ti høns.

Også sitter voksne folk og skriver side opp og side ned i kommentarfelt om at hun ikke fortjener og leve. Pluss hundretalls kommentarer om hvor dum hun er. Hah, og det er ikke du som driver med offentlig drittslenging da? Årrrajt.

She loves to lay.

"En gang utro, alltid utro" Nei. Jeg er i mot denne påstanden. Jeg mener at omstendighetene har alt å si. Er du lykkelig så er du ikke utro. Så enkelt er det faktisk. Jeg vet om folk som har vært utro i fortiden men som så fant sin drømmepartner og ble trofaste. Men denne gangen måtte jeg spise ordene mine til slutt.

Jeg hadde en god venninne for noen år en, faktisk kalte jeg henne min beste venninne. Det var mye fest og fyll på oss. Hun ble kjæreste med en felles kompis av oss, jeg vet ikke hvor mange uker det gikk før hun var utro. Det ble litt drama rundt det hele men jeg sto opp for henne. Jeg fikk slengt "En gang utro, alltid utro" i fleisen men jeg feiet det bort som tull og tøv. Det var jo selvsagt grunnet omstendighetene rundt, samt at hun akkurat var kommet inn i forholdet så hun var ikke vant til å ha en kjæreste og de uskrevne reglene som følger med.

Et år senere. Venninna mi har nå ikke bare type men en samboer. Det var fortsatt fest og fyll på oss, og jeg reagerte litt på at hun både kysset på folk og satt på fanget til andre mannfolk på nachpiel. En stund senere fikk jeg vite at hun hadde vært utro atter en gang... til slutt ble det ikke atter en gang men gang på gang. Jeg ble oppgitt, for det første er jeg imot utroskap og for det andre så hadde jeg stått opp for henne. Støttet henne. Svart de som kritiserte henne. Det kom til og med fram at hun hadde virkelig prøvd å skjule det fra meg. Hun hadde fått sidesprangene hennes til å sverge at de ikke skulle fortelle meg om utroskapet. Som om jeg var typen hennes... Der tenker jeg at hun visste selv innerst inne at det hun gjorde var galt, ellers hadde hun vel ikke følt at hun måtte skjule det. Derfor skjønner jeg ikke at hun klarte å fortsette på dette viset. Samvittighet where u at???



En gang utro, alltid utro? Tydeligvis. For visse personer i hvert fall.

Nå har jeg ikke sett vedkommende på 1 år typ. Null kontakt, nada. Et slikt selvdestruktivt menneske som ødelegger både kjærlighetsforhold og vennskapsforhold. Jeg vet at du har lav selvtillit men oppmerksomhet fra fremmede er bare kortvarig lykke. Å ligge rundt kan vel føles digg der og da men dagen derpå vedder jeg på at du føler deg enda verre enn du gjorde i utgangspunktet.

Valentines.

"Long time no blog". Jeg så i arkivet mitt at hele februar kom og gikk uten at jeg blogget et eneste innlegg. Men slik er livet. Som jeg har skrevet tidligere så har jeg alltid skrevet blogginnlegg best når noe har plaget meg. Når jeg har følt meg dritt. Nå for tiden er livet ganske bra, med kjærlighet, hus, jobb... Jeg trives!

Jeg kommer fortsatt til å ha bloggen, som mitt fristed til å skrive om livet. Selv om skrivingen kommer nok til å gå litt opp og ned i perioder. Jeg kan i det minste skryte av min fine samboer for se hva jeg fikk hos han i valentinsgave. ♥


Roser, ostepop, vin, cava, farris, stearinlys, godteri og te. Den mannen der altså! <3

{{
Det fineste jeg har. ♥

Kristìn

24, Sortland

Vegetarianer fra Nordland som bruker bloggen som et utløp - mitt fristed.

I N S T A G R A M:


©
Jeg eier rettigheter på alt av fotografi og tekst på bloggen selv, ergo er alt skrevet av meg.
Foto: Olympus E-420, Lumix DMC-FS14,
eller min Samsung Galaxy S5.

Kategorier

Arkiv

Nyeste innlegg

Nyeste kommentarer

hits