Er du verdt intro'n, er du introvert.

- Karpe Diem.

Er du introvert eller ekstrovert? Jeg er introvert. Jeg tenker, analyserer, spiller scenarier i hodet mitt. Jeg er så å si bare sosial på jobb eller i festlige sammenkomster hvor alkohol er med i bildet. Edru er jeg relativt stille. Dette kan selvsagt også stamme fra min sosiale angst. Jeg tar liten plass. Jeg vil ikke være til bry. Jeg tenker fjorten ganger på hva jeg skal si før jeg åpner kjeften. Jeg er kresen. Jeg har ikke så mange venner, men jeg har mange folk å drikke alkohol og feste med.

Tidligere var jeg min egen verste fiende siden jeg var psykisk ustabil. Jeg var da veldig avhengig av sambo. Nå trives jeg derimot alene. Jeg kan kose meg i mitt eget selskap. Jeg har tilbrakt mang en søndag alene på soverommet for å si det slik. Jeg blir veldig sliten av å være sosial over lengre tid. Et besøk kan være kjempekoselig for all del men når det varer i 5 timer for eksempel så blir jeg matt og trøtt.

Har jeg ikke alkohol i blodet er jeg nok heller den som lytter enn den som snakker. Jeg liker bedre å skrive enn å snakke generelt og jeg absolutt avskyr å snakke i telefonen så det unngår jeg så godt det går.

{

Egoistisk å ikke få barn?

Jeg er så lei av å både bli sett på og kalt egoist når jeg forteller at jeg ikke vil ha barn. Det livet er ikke for alle. Jeg og sambo er like gamle - 25 år i år og det medfører at flere og flere spør om vi ikke skal ha barn snart. Om vi ikke "venter smått". Nei vet du hva, vi gjør ikke det altså.

Både jeg og sambo er enige om at vi ikke har lyst på avkom. Han har nok med å være onkel og jeg har nok med meg selv. Meg selv, sambo og dyrene våre. Hvorfor skal det være så vanskelig å fatte for andre mennesker? Jeg har ikke lyst til å ta på meg det ansvaret. Og skal jeg sette det på spissen er det vel mer egoistisk å bære fram et nytt liv til denne forbanna planeten. Ombestemmer vi oss når vi er 40+ og plutselig vil ha barn så kan man vel alltids adoptere. Det finnes alt for mange barn i verden uten hjem, uten foreldre, uten familie. Det behøver jo ikke nødvendigvis å være ditt eget kjøtt og blod.

Sannheten er at graviditet freaker meg ut, jeg synes ikke gravidmage er vakkert og jeg vil spy av tanken på en fødsel. Jeg har slitt så mye psykisk i mitt liv at jeg tror ikke at jeg hadde taklet å gå gravid. Fødselsdepresjon, dødfødsel, krybbedød. Jeg overanalyserer og tenker alt for mye. En graviditet hadde tatt knekken på meg.

"Skal du ikke føre slekta videre?" Nei jeg hadde faktisk ikke tenkt til det gitt. Jeg har brødre som kan gjøre det hvis de har lyst. Jeg liker friheten min. Jeg liker å drikke alkohol, røyke sigaretter og kunne dra hvor jeg vil når jeg vil uten å måtte tenke på barnevakt. Barnevognmafiaen får kose seg med våkenetter, amming og bleieskift. Jeg klarer meg fint uten!

<Digimax S500 / Kenox S500 / Digimax Cyber 530>
Husker da jeg var liten og fortalte alle at jeg skulle aldri ha barn, bare massevis av kjæledyr.

Vinterdepresjon.

Grått. Mørkt. Kaldt.

Det er mørkt når man står opp og mørkt når man legger seg. Snart er det mørkt når man starter på jobb og mørkt når man er ferdig på jobb også. Nå kommer vinterdepresjonen snikende, sakte men sikkert. Er du klar?

Jeg føler mange har et veldig romantisert syn på høst og vinter. Kakao, søte tøfler, strikkegensere. Orange og gule løv ligger strødd hulter til bulter på marken. Det er dessverre ikke bare positivt med den årstiden vi trer inn i. Det blir mørkt og kaldt, glatt og vått. Det tar dobbelt så lang tid å gå til jobb siden man må gå i 4 kilometer i timen for å ikke gå på trynet.

Det kan være veldig koselig å sitte inne med film og te mens det laver ned fra himmelen, men det er derimot mindre kult å gå på butikken i "fåkk og råkk". Jeg både liker og misliker mørketiden. Det er lett å rulle seg inn i dyna og bli der hele dagen, spesielt når det ikke er oppholdsvær. Men jeg overlever vel denne vintersesongen også, slik som alle tidligere. Tiden går så fort at det blir vel snart nok vår igjen sier optimisten.

En dans på roser.

"Livet er ikke en dans på røde roser"... Å joda, men jeg vil påstå at man danser mest på tornene. I det minste føles det ofte slik i mitt tilfelle. Jeg er en relativt positiv person selv om jeg har en ekstremt negativ tankegang. Jeg har vært mye trist i mitt liv men det er vel helt naturlig under omstendighetene. Jeg kunne nok også blitt veldig sint, med mye undertrykt sinne og hat.

Jeg er heldigvis sjelden sint, men når jeg er sint så blir jeg så ekstremt forbanna. Jeg er redd for meg selv og min egen sikkerhet når jeg er sint. Så jeg priser meg egentlig takknemlig over at jeg heller har brukt mesteparten av livet mitt på å være lei meg.

Mæ, mæ, mæ, mæ, mæ.

Egosentriske folk som er helt "mæ, mæ, mæ, mæ, mæ"... Jeg blir irritert. Dessverre så vet jeg om slike mennesker. Uansett hva jeg ringer for å fortelle så snus det over på vedkommende og h*nnes suksess. Jeg sier ikke at jeg ikke gleder meg over andres suksess - for det gjør jeg. Det blir bare veldig slitsomt når hele konversasjonen blir så enveis. Man skal jo gi og ta.

Jeg har en person nær meg som ofte spør meg om ting, akkurat som om vedkommende bryr seg og er interessert. Men i det jeg skal svare eller holder på å snakke så blir jeg avbrutt. Det er så respektløst. Hvorfor spørre om noe i utgangspunktet hvis du ikke vil høre svaret?



Jeg har startet min reise for å stå mer opp for meg selv men ting tar tid. Det skjer ikke over natten, dessverre.

Fretex.

Jeg har vært veldig flink til å levere klær i UFF-containere de siste årene. Spesielt etter vi flyttet inn i huset vårt i fjor og jeg tok en storrydding og gikk gjennom alle klærne mine. Jeg synes at det føles bra å vite at andre kan få bruk for de jeg ikke bruker. Jeg jobber på Stormberg og der har vi en panteordning hvor folk kan levere sine brukte Stormberg-plagg og få pantelapper tilbake som de kan kjøpe nye klær for. Klærne vi får inn som panteplagg henter Fretex og de blir enten gitt til noen som trenger det eller omgjort til nye plagg. Kjempebra ordning spør du meg!

Tidligere i uka var jeg i Harstad med mamma og pappa og da var jeg for første gang i mitt liv innom Fretex. Gud så gøy! Jeg fant meg en dongerivest og en skjorte med hette og genserarmer. Det føles bra å vite at det finnes plasser man kan levere klær istedenfor å kaste de, og det føles også bra å kunne kjøpe brukte klær istedenfor å betale mye mer og absolutt skulle kjøpe nye plagg. :)

{

At least he loves me.

"He really loves you, you just don't always love yourself"

Jeg skulle ønske at jeg kunne se meg selv gjennom min sambo's øyne.



Jeg har aldri opplevd et finere menneske enn han og uten han hadde jeg nok ikke vært i live den dag i dag. Han roer meg ned og er verdens snilleste. Han dømmer meg ikke men forstår. Han elsker meg selv om jeg ikke elsker meg selv. ♥

hits