hits

Swap our places.

Jeg var ung da jeg opplevde tap for første gang. Da jeg mistet en person som sto meg nær. Jeg har bare en besteforelder igjen og oldeforeldrene mine fikk jeg aldri sjansen til å møte. Død er sorg. Å miste sine nære og kjære er vanskelig, men det verste er at det er forventet at man bare skal kunne plukke seg selv opp og fortsette livet videre uten de. 

Hvor lenge er det akseptabelt å sørge? Til begravelsesblomstrene visner...

Den første gangen jeg brøt sammen i fjor døde en nær person i livet mitt. Jeg slet veldig med å gå videre og være glad igjen, spesielt siden jeg ble så overrasket over hvor mye det faktisk gikk inn på meg. Jeg falt helt ned i kjelleren.


"Only the good die young, all the evil seem to live forever" - Iron Maiden.

Livet er en berg og dalbane. Da jeg var 15 mistet jeg en nær slektning, vedkommende var enda yngre. Jeg syntes dette var ufattelig trist og ekstremt urettferdig. Jeg husker at jeg tenkte at jeg kunne tenkt meg å bytte plass med vedkommende. Hvorfor skal jeg få lov til å leve videre? Hva har jeg gjort for å fortjene det?

"And if I only could make a deal with God and get him to swap our places" - Placebo.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Kristìn

25, Sortland

Vegetarianer fra Nordland som bruker bloggen som et utløp - mitt fristed.

I N S T A G R A M:


©
Jeg eier rettigheter på alt av fotografi og tekst på bloggen selv, ergo er alt skrevet av meg.
Foto: Olympus E-420, Lumix DMC-FS14,
eller min Huawei P10 Lite.

Kategorier

Arkiv