Riv i hjertet.

Ærlig og personlig ja, rett på sak. Jeg har vært vimsete, jeg har vært usikker, jeg overanalyserer, jeg vurderer situasjoner i det breie og det lange. Jeg vil ofte ha noe annet enn det jeg har i øyeblikket, men senere da jeg ikke har det jeg først hadde lengre så vil jeg ha det tilbake.

Jeg har vært innom psykiatrien, det er ikke noe jeg stikker under en stol. Jeg tror de aller fleste kunne hatt godt av litt ekstra hjelp et par ganger i livet. Jeg har en hjerne og et hjerte som jobber mot hverandre. Logikken min, viljen min og følelsene mine kræsjer og blir til en suppe av tårer.

Vil du ha noe må du være villig til å kjempe for det. Man kan ikke gi opp med en gang noe stritter i mot. Dette er noe jeg har måttet lære meg, fordi jeg har tidligere tatt det som tilsynelatende er "den lette utveien" og rømt inn i meg selv istedenfor å jobbe meg gjennom konflikter.

2 ganger i fjor falt jeg sammen(les: dotte ne i kjellarn) og distanserte meg selv fra situasjonen istedenfor å holde ut og komme meg over det. Jeg dytter alle som prøver å komme nært inn på meg unna, fordi i mitt tankesett drar jeg folk ned i gjørma sammen med meg når det stormer rundt meg. Problemet ligger hos meg, og jeg er den eneste som får gjort noe med det. *rulle opp skjorteermen*

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Kristìn

24, Sortland

Vegetarianer fra Nordland som bruker bloggen som et utløp - mitt fristed.

I N S T A G R A M:


©
Jeg eier rettigheter på alt av fotografi og tekst på bloggen selv, ergo er alt skrevet av meg.
Foto: Olympus E-420, Lumix DMC-FS14,
eller min Samsung Galaxy S5.

Kategorier

Arkiv

hits