hits

Nei betyr nei.

Noe av det som irriterer meg mest i hele verden er folk som ikke vil ta et nei. Er det virkelig så vanskelig å forstå at nei betyr nei?

Alt for ofte har jeg opplevd at folk har spurt meg om ting og når jeg svarer nei, så fortsetter de bare å spørre og mase... Da jeg var yngre hadde jeg store problemer med å si nei. Psykologen min sa at det å si nei skal man ikke se på som en svakhet, men en styrke. Det er fullstendig lov å si nei til ting man ikke har lyst til. Etter at jeg gikk til psykolog ble jeg flinkere til å si nei til både folk og hendelser jeg ikke hadde lyst til å oppleve.

"Jammen, koffør ikke?" Fordi jeg sier det. Hvorfor er det egentlig slik at man nesten må ha en unnskyldning for å slippe unna noe man ikke har lyst til? Hvorfor føles det ut som at man må ha en god grunn? Det er ingen lover som sier at man fortelle hvorfor man sier nei til noe eller noen, men det virker uansett som om det er slik samfunnet er i dag. Hvis jeg sier nei til en tur på byen, besøk eller shopping så burde det jo være nok at jeg sier nei - uten å måtte skylde på at jeg er blakk eller syk. Kanskje jeg er trøtt, eller kanskje jeg bare virkelig ikke har lyst til å dra ut og møte folk den dagen.

Jeg får jo alltid så dårlig samvittighet og jeg føler at jeg skuffer folk når jeg sier nei. Men man må faktisk kunne stå opp for seg selv og si nei av og til ellers kommer man til å bli totalt overkjørt. Ja, jeg snakker av erfaring.


15 år gamle meg. (emokid) 
Jeg skulle ønske at jeg på den tiden hadde hatt like mye livserfaring som jeg har nå, da hadde nemlig tenårene vært mye enklere.

6 kommentarer

Christina Elena

21.03.2016 kl.22:49

Amen! Jeg hater egentlig å si nei. Synes det er ubehagelig å skuffe andre, men man kan jo ikke vie hele livet sitt til å tilfredsstille andre. Man må jo leve for seg selv og gjøre det man vil.

Jeg synes det verste er folk som bare kommer på døra og vil komme på besøk, uten å gi meg forvarsel eller spørre om jeg er hjemme og vil ha besøk. Føler ikke at det er helt greit å bare lukke døra i trynet på dem.

Jeg er veldig glad i å være alene når jeg er hjemme, så jeg liker ikke å få besøk, men alt for få godtar det når jeg sier nei. Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være så vanskelig å akseptere at man faktisk har et behov for å si andre ting enn ''ja''.

Kristìn

21.03.2016 kl.22:56

Christina Elena: Jeg er helt enig! Jeg tenker slik at vi er faktisk i 2016 nå.. Selv da jeg var barn pleide jeg å ringe til venninner først for å høre om de var hjemme og om det var greit at jeg kom på besøk.

Folk som bare buser inn og tar seg til rette tar ofte så stor plass at jeg blir helt utilpass. Alenetid blir ofte sett på som ensomhet, men alenetid kan være helt fantastisk godt. Både å få samle tankene sine eller å bare chille med en serie og snop. :)

Christina Elena

21.03.2016 kl.23:04

Ja, ikke sant! Jeg ser på det som ren høflighet å ringe/sende sms først. Jeg HATER og prate i tlf, så jeg foretrekker sms over alt på jord. Haha. Men uansett, jeg kunne aldri ha funnet på og bare stå på døra til noen. Jeg setter pris på kafébesøk eller bare en tur inn til byen med venner, men besøk er jeg ikke så glad i. Blir rastløs av det! Spesielt blant folk som tar seg til rette hos meg og går barbeint og har beina på bordet :P

Alenetid er jo helt fantastisk etter min mening, spesielt etter en lang tid. Etter min mening har alle godt av det i ny og ne :)

Kristìn

21.03.2016 kl.23:38

Christina Elena: Ja jeg er helt enig, og vi har tydeligvis mye til felles. Hehe ;) Jeg HATER også å snakke i telefonen så folk klager alltid på at jeg høres så klein ut.. Det er jo ikke rart at det blir pinlig stillhet når jeg hater å bare sitte å snakke om været og tørrprat.

Christina Elena

21.03.2016 kl.23:58

Haha, så gøy! Ikke hver dag man ''møter'' noen man har noe sånt felles med :P Ikke her i gården i hvert fall.

Jeg kjenner alt for mange som elsker og prate i telefonen. Jeg skjønner det ikke! Det er så latterlig kjedelig. Foretrekker virkelig å skrive!

Kristìn

22.03.2016 kl.00:18

Christina Elena: Ååh, ja! :) Den eneste jeg egentlig snakker i telefonen med er min mor.. og selv da er det hun som prater og jeg som bare sier "mhm.... åja... ja".. Jeg kan legge fra meg telefonen ved siden av meg og hun fortsetter bare å prate. x)

Skriv en ny kommentar

Kristìn

25, Sortland

Vegetarianer fra Nordland som bruker bloggen som et utløp - mitt fristed.

I N S T A G R A M:


©
Jeg eier rettigheter på alt av fotografi og tekst på bloggen selv, ergo er alt skrevet av meg.
Foto: Olympus E-420, Lumix DMC-FS14,
eller min Huawei P10 Lite.

Kategorier

Arkiv