hits

You don't know how sick you make me.

Jeg vil fortelle litt om det som en gang var min beste venninne. Nå er hun ikke min venninne engang.

Vi var veldig close i et par år, men det var flere... egentlig ganske mange klinsjer mellom oss. Jeg føler at jeg gjorde det meste for å tilfredsstille henne - og alle andre. Jeg har alltid vært en person som har satt alle andre før meg selv. Det er liksom ikke så viktig med meg så lenge alle andre har det bra. Men det skal jo være en two-way street. Jeg prøver å bli flinkere på dette. Flinkere til å stå på mitt og stå opp for meg selv.

Jeg er ikke en supersosial person, som regel er jeg bare sosial i helgene og i festrelaterte situasjoner. Å ikke konsumere alkohyler hver eneste fredag og lørdag er jo fortsatt nytt for meg etter et par år som såkalt "hobby-akoholiker". Hun klaget på at vi kun møttes når det var snakk om vorspiel og fest, at vi aldri hang sammen ellers. Jeg følte derimot ikke at hun hadde noe særlig å klage på siden jeg har funnet på mer med henne(edru) enn med de fleste andre jeg er close med.

Anywhore, det var ikke godt nok. Jeg foreslo at vi fortsatt kunne være venninner selv om vi ikke skulle værre "bffs" lengre, men det sa hun at jeg bare skulle drite i - også slettet hun meg fra alt av sosiale medier. Greit det, jeg respekterte hennes valg.

Dette er flere måneder siden. Nå i helga møtte jeg plutselig henne ute på byen. Noe som kom som en overraskelse siden hun ikke bor her engang. Med en gang hun så meg så ville hun prate, hun snakket om hvor mye hun savnet meg og angret på alt som hadde skjedd. Jeg hørte på henne, jeg jattet vel litt med. Så stakk jeg av, til en annen uteplass. Hun sto og ropte etter meg og kjæresten mens vi gikk hjemover senere på kvelden, men jeg orket ikke. Jeg tenkte bare: Nope!

Jeg var rimelig beruset i helga så jeg - og de andre som vet dette er stolt av meg. Jeg klarte å holde meg, jeg var sterk. Jeg brøt ikke sammen og sa: Ja såklart kan vi være venner igjen! Nei. Den skuta har seilet gitt. Jeg regner med at det bare hadde blitt på samme viset igjen. Jeg kan ikke være i et dominerende forhold, hverken kjærlighetsrelatert eller vennskapelig.

Hun forsøkte også å skrive til meg på Facebook, og legge meg til som venn igjen. Hvorfor i guds navn skulle jeg ville gjøre det? Du ba meg om å drite i alt, og da gjør jeg det. Det var ene og alene ditt valg.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Kristìn

25, Sortland

Vegetarianer fra Nordland som bruker bloggen som et utløp - mitt fristed.

I N S T A G R A M:


©
Jeg eier rettigheter på alt av fotografi og tekst på bloggen selv, ergo er alt skrevet av meg.
Foto: Olympus E-420, Lumix DMC-FS14,
eller min Huawei P10 Lite.

Kategorier

Arkiv