Feminist med røde strømper?

Er jeg feminist? Nei. Jeg er nok så langt i fra som det går an å være. *gapskratt*

Er jeg stolt over å være jente/kvinne/dame/hokjønn? Nei. Hadde jeg fått velge selv så skulle jeg lett vært mann. Jeg har gått et typisk "guttefag" på skolen - elektro. Jeg har kun brødre, jeg har gått i klasse med kun gutter og jeg har jobbet sammen med kun mannfolk. Har jeg lidd noen nød? Nei.

Tidligere hadde jeg flere guttevenner enn jentevenner, det vil si at jeg kom bedre overens med mannfolk. Jeg syntes at det var så lett å kommunisere med mannfolk ettersom at de er mer rett fram og ærlig enn kvinnfolk. Jenter hvisker, baksnakker og skaper drama. Har en dude et problem med meg så sier han det gjerne direkte til ansiktet mitt. En kjerring derimot kan fortelle det til ti av hennes venninner før jeg får høre det av en som fikk høre det av en som fikk høre det av henne...



En annen ting er dette med å få barn. Hvis man havner til sengs med noen dritings på en fest så har ikke gutten noe han skulle ha sagt hvis hun bli gravid og vil bære fram barnet. Kvinnfolket har all makten og det synes kanskje noen jenter at er rett og rimelig siden det er hennes kropp = hennes valg - men jeg synes at det er urettferdig. Plutselig sitter stakkaren der med skjegget i postkassa og må betale barnebidrag til barnet fyller 18.

Nå for tiden virker det som at der er "inn" å være feminist og at det er derfor så mange plutselig kaller seg selv for det. Jenter lar håret gro under armene, flasher tits og snakker åpenlyst om mensen fordi det blir sett på som feministisk... Til tider skammer jeg meg faktisk over å være kvinnfolk.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Kristìn

24, Sortland

Vegetarianer fra Nordland som bruker bloggen som et utløp - mitt fristed.

I N S T A G R A M:


©
Jeg eier rettigheter på alt av fotografi og tekst på bloggen selv, ergo er alt skrevet av meg.
Foto: Olympus E-420, Lumix DMC-FS14,
eller min Samsung Galaxy S5.

Kategorier

Arkiv

hits