hits

Don't you worry child.

Jeg og min kjære holder på å se Harry Potter-filmene. Jeg tviler på at vi får sett alle 8 før vi skal reise i helgen men vi får se. Vi skal jo på Universal Studios i Orlando hvor det finnes "The Wizarding World of Harry Potter". Jeg ble veldig nostalgisk av å se filmene, siden jeg så 2 av de på kino som barn.

Jeg begynte å tenke tilbake. I ungdomsårene begynte jeg å slite med angst(++) og barndommen min var kanskje ikke den beste. Jeg får lyst til å riste meg selv som barn og si at "Det du bekymrer deg for nå, har absolutt ingenting å si senere i livet". Mobbing for eksempel. Det faktum at jeg ble mobbet på skolen har ikke påvirket mitt voksne liv i noen grad. Annet enn at jeg synes at det er helt dust når jeg møter på vedkommende som mobbet meg mest/verst. Det er så falskt. Hun gir meg alltid en klem mens hun sier: Heeeeei! og jeg bare: Heeeeeei(du som mobbet meg hele barneskolen)...

Det jeg skulle fram til er at det du stresser med, sliter med eller bekymrer deg for i dag som 12/14/16-åring har ekstremt lite å si for ditt videre liv. Jeg husker godt hvordan det var, jeg ville bare bli voksen så fort som mulig slik at jeg endelig skulle få ta egne avgjørelser. Man tror liksom at det er så gøy å kunne bestemme alt selv. Men det er mye som følger med det å være voksen som ikke er så gøy. Å betale regninger, skatt, lån også videre.

Man tror også at det skal bli så jævli bra å flytte hjemmefra. Jeg trodde i hvert fall det. Jeg var bare 16 år når jeg flyttet hjemmefra. I ettertid synes jeg at jeg var en liten drittunge. Men der og da var jeg jo "sååå voksen". Jeg trodde at det skulle bli supert å kunne velge middagen min selv hver dag, bestemme selv når jeg ville legge meg, hva jeg ville gjøre hver dag også videre. Nei. I begynnelsen er det kanskje kjempegøy å handle inn mat og bestemme selv hva man vil spise men etter hvert så blir man så lei av både butikker og matlaging at man driter i hele middagen. Dessuten så er det så kjedelig å bruke penger på q-tips, dasspapir og vaskepulver... Det tenker man ikke over mens man bor hjemme.

Så kjære barn/ungdom - Ikke stress med å vokse opp for fort. Tiden går fort nok av seg selv.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Kristìn

25, Sortland

Vegetarianer fra Nordland som bruker bloggen som et utløp - mitt fristed.

I N S T A G R A M:


©
Jeg eier rettigheter på alt av fotografi og tekst på bloggen selv, ergo er alt skrevet av meg.
Foto: Olympus E-420, Lumix DMC-FS14,
eller min Huawei P10 Lite.

Kategorier

Arkiv