hits

Stillhet.

Det jeg liker best med å ha denne bloggen er at det ikke er noe press. Jeg må ikke prestere hver dag. Nå har det gått en uke siden jeg blogget sist og du vet hva det betyr. Det betyr at jeg har det fint for tiden. Blogglysten er på topp når jeg er "nede", har en dårlig periode eller når det er noe som plager meg. Bloggen er mitt utløp. Plassen hvor jeg får ut frustrasjon, sinne også videre. Derfor sier det seg selv at når jeg er glad og fornøyd så er skrivelysten lik null.

Jeg fikk veldig fine ord av søskenbarnet mitt i morges, om bloggen min. ♥ "Tenk om det du skriv hjelpa andre som slit, sånn at de får hjelp?" Det er jo det jeg vil oppnå. At bloggen hjelper meg selv er bare et pluss. Jeg har allerede opplevd at folk har kommentert både her på bloggen og kommet bort til meg ute på byen og fortalt om bloggen min - At de synes at jeg er modig som skriver så åpent og ærlig om min psykiske helse og at ordene mine har hjulpet dem.

Det tok meg mange år å komme hit, som vil si at det blir bedre. Hvis mine ord kan gjøre en pitteliten forskjell for akkurat deg så skal jeg være fornøyd. Det samme gjelder de som ikke sliter. De som aldri har følt angst, panikkanfall eller noe som helst. Kanskje klarer bloggen min å få vedkommende til å innse at noen andre sliter, eller kanskje vedkommende bare vil lese om hvordan hverdagen til folk med psykiske lidelser er. Det er ikke et lett tema å hverken snakke eller skrive om, men jeg gjør en ærlig sjanse.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Kristìn

25, Sortland

Vegetarianer fra Nordland som bruker bloggen som et utløp - mitt fristed.

I N S T A G R A M:


©
Jeg eier rettigheter på alt av fotografi og tekst på bloggen selv, ergo er alt skrevet av meg.
Foto: Olympus E-420, Lumix DMC-FS14,
eller min Huawei P10 Lite.

Kategorier

Arkiv