hits

Skolemat i hele kjelleren.

Jeg gikk på ungdomsskolen da jeg begynte å slite med spiseforstyrrelser. Først på det anorektiske plan hvor jeg forsøkte å holde meg unna mat. Jeg tygde tyggis for å lure magen til å tro at jeg spiste. Skolematen min lå strødd i hele kjelleren vår. Altså lunchen - brødskivene jeg hadde fått med meg på skolen. Noen ganger klarte jeg å kaste maten på skolen men jeg ville jo helst ikke at noen skulle se det så som oftest hadde jeg med meg lunchen min hjem igjen. Først forsøkte jeg å gi brødskivene til måkene utenfor men det ble bare støy og bråk av det, så da fant jeg ut at jeg kunne jo faktisk kaste brødskive etter brødskive i "utekjelleren". 

Dette ble jo selvsagt oppdaget til slutt så jeg fant ut at jeg måtte lage meg en ny plan. Denne gangen ble det bulimi. Jeg spiste, og jeg spiste mye. Jeg snek til meg knekkebrød hver gang min mor var ute av huset. Jeg kastet ostepop inn romvinduet mitt, og puttet ostepop-poser i joggebuksa mi mens jeg gikk forbi foreldrene mine. Ingen skulle vite noe. Det var ikke enkelt. Det var ikke alltid at det passet seg å gå på nærmeste toalett rett etter at man hadde spist. For eksempel så hadde jeg store problemer hos farmoren min. Jeg følte alltid at hun skjønte det.

Jeg holdt på med dette ganske lenge. Både mens jeg bodde hjemme og etter at jeg flyttet på hybel. Jeg prøvde litt andre ting også. Som for eksempel "kopp-metoden". Det vil si at man lar seg selv spise - men kun så mye som man får plass til i en kopp. Eller porsjonen med mat kunne bare være så stor som din egen knyttneve..

Spiseforstyrrelser er ikke kult. Det er ikke noe å ønske seg. Jeg fikk jo alt til å stoppe opp i kroppen min siden jeg hadde bulimi midt i tenårene. Jeg mistenker jo fortsatt at det er derfor jeg ikke har særlig med pupper. En god stund etter at jeg sluttet å kaste opp alt jeg spiste så var jeg fortsatt veldig kvalm hvis jeg spiste meg ordentlig mett.


På mitt smaleste var jeg 31 kilo. Jeg var pen, men jeg var svak.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Kristìn

25, Sortland

Vegetarianer fra Nordland som bruker bloggen som et utløp - mitt fristed.

I N S T A G R A M:


©
Jeg eier rettigheter på alt av fotografi og tekst på bloggen selv, ergo er alt skrevet av meg.
Foto: Olympus E-420, Lumix DMC-FS14,
eller min Huawei P10 Lite.

Kategorier

Arkiv