Insomnia inzombia.

Au. Jeg klemte nettopp min venstre langfinger i døra, fingeren med diamantringen jeg har fått etter svigerstemor på. Hevelsen har begynt og jeg kan kjenne min egen puls i fingeren. Great.

Jeg forsøkte å gå og legge meg. Det var en tapt kamp med mine demoner av tanker. Denne bloggen virker sikkert ganske rar for en utenforstående. I et øyeblikk skriver jeg åpenlyst om min egen psykiske helse og i neste legger jeg ut bilder av sminke... Bloggen er mitt fristed. Jeg liker veldig godt å skrive men i blant er det greit med litt mer overfladiske og rosa blogginnlegg også.

Jeg tenker. Jeg tenker så alt for mye. Uttrykket "tenker så det knaker" Det er meg. I blant har jeg det ikke så bra med meg selv, andre dager føler jeg meg som kongen av jorda. Jeg tror at jeg sliter litt med å finne balansen. Som regel er det ingen mellomting. Enten så er jeg overlykkelig eller så føler jeg meg helt søppel.

Jeg var hjemme hos familien tidligere i uken. Jeg tok avskjed med lillebrorsan, nå har han nemlig spredd vingene sine og flyttet til Trondhjæm sjø. Jeg tenker på da jeg selv flyttet hjemmefra, for 7 år siden. Kanskje skal jeg dedikere et blogginnlegg til det.

{

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Kristìn

24, Sortland

Vegetarianer fra Nordland som bruker bloggen som et utløp - mitt fristed.

I N S T A G R A M:


©
Jeg eier rettigheter på alt av fotografi og tekst på bloggen selv, ergo er alt skrevet av meg.
Foto: Olympus E-420, Lumix DMC-FS14,
eller min Samsung Galaxy S5.

Kategorier

Arkiv

hits