16 år og sååå voksen.

Jeg var 16 år da jeg flyttet hjemmefra. Det er faktisk 7 år siden i år. Jeg tenkte at jeg kunne skrive litt om akkurat det. Lillebroren min har akkurat flyttet hjemmefra og til Trondheim så jeg har kjent en god del på den følelsen for hans del. Men han er tross alt 19 og skal studere på NTNU så jeg tror at han kommer til å trives kjempegodt der! Og han har nok godt av litt luft under vingene han også. ;)

Jeg var bare 16 år og skulle studere videre på skole. Jeg hadde gått grunnkurs elektro på hjemplassen min men noe 2-år videregående hadde vi ikke. Derfor måtte jeg flytte. Den nærmeste skolen for min del var i Lødingen, 2 timer unna barndomshjemmet mitt. Det endte derimot med at jeg flytte til Narvik. 4 timer unna. Hvorfor det? Fordi jeg hadde anbefaling fra psykolog og helsesøster.

Jeg husker at jeg følte meg sååå voksen da jeg flyttet. Selv om jeg egentlig bare var en liten drittunge. Jeg hadde aldri skjært meg min egen brødskive en gang. Jeg hadde aldri vasket klær også videre også videre. Det var mye jeg skulle lære, og plutselig skulle jeg bli så voksen og ansvarlig over natta. Jeg husker at jeg ikke hadde lyst på vaskemaskin siden det var nytt og skummelt for meg. *le* Men min kjære mor prakket på meg en vaskemaskin slik at jeg ikke skulle komme drassende hjem med skittentøyet mitt.

Jeg husker hvor mye jeg gledet meg. Jeg kalte det å flytte for "lyset i enden av tunnelen". Nå skulle jeg endelig få bestemme hva jeg ville ha til middag hver dag, hvor lenge jeg ville være oppe eller hva jeg ville finne på til en hver tid. Jeg var så spent.

Sannheten er at realiteten slår deg fort i fleisen og du innser hvor gørrkjedelig det egentlig er å både handle mat og å lage mat til bare deg selv. Også skal man styre en knøttliten økonomi av et latterlig borteboerstipend... Nei huff. For ikke å snakke om at man aldri har tenkt over alt det kjedelige man må bruke penger på. Q-tips, dasspapir, oppvaskmiddel, tøymykner... Blæ.



I ettertid synes jeg kanskje at jeg var litt vel ung, men samtidig så angrer jeg ikke på det. Jeg ble jo formet til det mennesket jeg er i dag, selv om jeg måtte innom en relativt lang periode med brunkrem først.

2 kommentarer

Cecilie Hagen

11.08.2016 kl.01:35

Utrolig bra innlegg, og er så sant skrevet! Var selv 16 år da jeg flyttet ut, og det er mye mer ansvar og en stor forskjell på å bo hjemme! Men angrer ikke et sekund jeg heller!

Fin blogg btw, og ha en fin dag!

Kristìn

11.08.2016 kl.03:10

Cecilie Hagen: Takk for det. :)

Skriv en ny kommentar

Kristìn

24, Sortland

Vegetarianer fra Nordland som bruker bloggen som et utløp - mitt fristed.

I N S T A G R A M:


©
Jeg eier rettigheter på alt av fotografi og tekst på bloggen selv, ergo er alt skrevet av meg.
Foto: Olympus E-420, Lumix DMC-FS14,
eller min Samsung Galaxy S5.

Kategorier

Arkiv

hits