Lesbisk i nesten ett år.

Da jeg ble singel for over 2 år siden så hadde jeg ikke lyst til å snakke om bruddet. Jeg ble jo dumpet. Det er ikke noe gøy å ha hjertesorg for å si det slik. Jeg vet jo at minst 80% av de som spør bryr seg ikke, de er bare nysgjerrige eller vil ha noe å fortelle videre/sladre om. Jeg fortalte selvsagt mine nærmeste om det, men de utenforstående de kunne reise dit pepperen grodde for all I care.

Siden jeg hadde lite lyst til å møte på ekskjæresten min på byen så reiste jeg hjem til øya mi og familien min så å si hver helg i 10 måneder. Det var egentlig en ganske dårlig plan siden jeg uansett møtte han på jobb og sprang på han på butikken. Pytt pytt.

Mens jeg var hjemme på øya mi så var det mye alkohol med i bildet. Det endte som regel med både vors, fest og dansebar hver fredag og lørdag. Etterhvert som ordet spredde seg om at jeg var singel så var det flere som prøvde seg men jeg var ikke ute etter et nytt forhold. Jeg og min kjære var sammen i mange år og jeg behøvde tid for meg selv. Så jeg takket nei til folk på fylla. Da fikk jeg såklart kommentarer som lød slik: "Ka? E du lesbisk eiller?!"... Dette fikk jo selvsagt Andøya sin verste sladregjeng med seg og før jeg visste ordet av det så hadde jeg et rykte på meg for å være lesbisk. Hvis jeg ikke var lesbisk hvorfor skulle jeg da jobbe som telemontør, ha dreads og ikke ville snakke om bruddet mitt... Man skulle nesten tro at Andøyposten hadde hatt et bilde av meg på forsiden av avisen med overskriften: David dumpet Kristìn fordi hun er lesbisk.

"Velkommen til Nordland, der ryktene spres fortere enn skogbrann."

I begynnelsen svarte jeg selvsagt nei til påstanden om at jeg var lesbisk. Men jeg innså jo fort at jo mer jeg prøvde å benekte det - jo mer trodde folk at jeg faktisk var lesbisk. Så det endte med at jeg enten ikke svarte noe som helst eller så svarte jeg: Ja, hva hvis jeg er det?! Er det et problem??? Da ble folk svak og jeg fikk svar som: "Nei nei, jeg har en tante/onkel/kompis som er homofil/lesbisk. Jeg har ingenting i mot skeive folk!"...



Det var min storytime om hvordan jeg ble beryktet som lesbisk i nesten ett år. Heldigvis trodde i det minste min kjære mor på meg, ellers hadde jeg vel blitt arveløs...

Én kommentar

siljetuften

07.09.2016 kl.18:02

synest de kan være den man vil jeg da:D

Skriv en ny kommentar

Kristìn

24, Sortland

Vegetarianer fra Nordland som bruker bloggen som et utløp - mitt fristed.

I N S T A G R A M:


©
Jeg eier rettigheter på alt av fotografi og tekst på bloggen selv, ergo er alt skrevet av meg.
Foto: Olympus E-420, Lumix DMC-FS14,
eller min Samsung Galaxy S5.

Kategorier

Arkiv

hits