hits

They are not you.

På søndag etter Farmen så ble jeg sittende å se på Vårt Lille Land på TV 2. Det omhandlet en mann som endelig skulle stå fram og fortelle sin historie. Historien om hvordan han hadde planlagt det som kunne ha blitt Norges første skoleskyting. Han skulle skyte fire gutter i klassen pluss læreren som følge av mobbing.

Det fikk meg til å tenke. Jeg var aldri populær på skolen. Jeg var heller utstøtt, ett outcast eller en underdog om du vil. På barneskolen ble jeg mobbet, mens på ungdomsskolen satt jeg for det meste med musikk i ørene og holdt på med mitt. Jeg hadde noen venner men det hele var ganske overfladisk. Jeg var flink på skolen. Jeg har alltid vært glad i å skrive. Hadde vi norsk, engelsk eller samfunnsfag så rakk jeg gjerne opp hånda og spurte hva jeg skulle gjøre nå ettersom at jeg var ferdig med oppgavene allerede. På grunn av dette ville folk gjerne være på gruppearbeid med meg, men det var jo bare for å slippe å gjøre noe av jobben selv. Jeg ble spurt flere ganger om å gjøre lekser og innleveringer for folk - om så for penger. Jeg svarte alltid nei. Falske folk...



Nå er det over 7 år siden jeg flyttet hjemmefra og det jeg skal fram til med dette blogginnlegget er at ting blir bedre. Det er vanskelig å se positivt på det når man er midt oppi det. Det er jo tross alt de samme folkene man møter 5 dager i uka i mange år. Men det har så ekstremt lite å si for deg videre i livet. At jeg iblant gruet meg til å gå på skolen eller at jeg ble utsatt for erting, mobbing og stygge hendelser har absolutt ingenting å si for mitt liv den dag i dag. Jeg har ikke blitt formet som menneske over det faktum at jeg ble mobbet som barn. Og skulle det ha hatt noen innvirkning på meg så er det som jeg har skrevet flere ganger tidligere: Det som ikke dreper gjør deg sterkere. Mobbing sier mer om personen som mobber enn mobbeofferet. Den dag i dag har jeg null kontakt med folk jeg gikk i klasse med før. Ofte ender det jo slik at de som var populære og ufine på skolen kanskje ikke får det så bra som voksne. Oh how the mighty have fallen. Eller at de som var utstøtt kan prestere bra i det voksne liv. Rise of the underdog. 
Kanskje er det karma?

Én kommentar

Sunniva Skaug

18.10.2016 kl.16:25

Bra skrevet <3 (Delta gjerne i ukens blogg på bloggen min)

Skriv en ny kommentar

Kristìn

25, Sortland

Vegetarianer fra Nordland som bruker bloggen som et utløp - mitt fristed.

I N S T A G R A M:


©
Jeg eier rettigheter på alt av fotografi og tekst på bloggen selv, ergo er alt skrevet av meg.
Foto: Olympus E-420, Lumix DMC-FS14,
eller min Huawei P10 Lite.

Kategorier

Arkiv