hits

Konsumentens konspirasjon.

Hvorfor er vi mennesker programmert slik at vi aldri blir fornøyd? Vi vil bare ha mer, større og bedre. Jeg husker da jeg var barn og ba på mine knær til mamma at hvis jeg fikk den leken så skulle jeg ikke mase om noe som helst igjen... Pfff, det varte kanskje i 2 dager.

Jeg føler at det nesten er enda verre som voksen. Jeg har kjøpt min andel av unødvendig dritt som blir liggende i et skap og støve ned. Klær jeg aldri bruker. Sminke jeg ikke kommer til å få bruk for før om flere år siden jeg bruke opp et produkt før jeg åpner et annet.(OCD) Selv mat jeg aldri kommer til å spise.

Hvorfor kan jeg ikke være takknemlig for det jeg har? Glad for at jeg har muligheten til å handle akkurat hva jeg vil på matbutikken eller på nett. Jeg vet at veldig mye av det jeg eksponerer meg selv for er ikke bra for meg. Jeg snakker da om Instagram og Youtube. Man kan kalle det for å bli "inspirert" men det er jo en grunn til at de kalles "Influencers" siden de har så stor innflytelse på oss. Jeg vil kjøpe et produkt kun fordi hun anbefalte det. Jeg vil reise. Jeg vil ha fjorten hunder. Jeg vil ha tilfeldig rakkel bare fordi en fremmed har det.



Jeg vet jo innerst inne at jeg ikke blir lykkelig av den grunn. Samme leksa er det med kropp. Insta er vel den appen med mest kroppspress. Jeg vet jo godt at jeg også kunne sett slik ut hvis jeg hadde like god økonomi som vedkommende så jeg kunne lagt meg under kniven selv. Jeg innser jo at det meste er en illusjon. Photoshop, gode vinkler, filter. (Botox, silikon, restylane.)

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Kristìn

25, Sortland

Vegetarianer fra Nordland som bruker bloggen som et utløp - mitt fristed.

I N S T A G R A M:


©
Jeg eier rettigheter på alt av fotografi og tekst på bloggen selv, ergo er alt skrevet av meg.
Foto: Olympus E-420, Lumix DMC-FS14,
eller min Huawei P10 Lite.

Kategorier

Arkiv