Noe av det verste jeg vet er folk som er pen, men som selv vet at de er pen og "spiller på det". Da blir de automatisk styggere enn de i utgangspunktet er i mine øyne. Det samme gjelder hvis de har en dårlig personlighet. En god personlighet kan veie opp for mangel av utseende, mens er du veldig pen men oppfører deg som en bitch - da blir du styggere i mine øyne.


Jeg må jo alltid poengtere og skrive: i mine øyne vel og merke,
siden jeg kun kan snakke for meg selv og mine synspunkt.

Det stavas R, Ä, D, S, L, A. Jag är rädd för allt, beredd på allt.
Kent. ♥

Jeg er en litt to-delt person egentlig. På den ene siden så tar jeg ikke ting så seriøst som jeg kanskje burde mens på den andre siden så er jeg en "worrier". Jeg ser alltid for meg de verst tenkelige situasjonene og det gjør meg litt smågal til tider. Jeg har vært diagnosert med angst tidligere, jeg slet da spesielt med sosial angst. Det gjorde helt hverdagslige og vanlige situasjoner vanskelig for meg. Som det å ta bussen, jeg så alltid for meg at jeg kom til å snuble å gå på snørra slik at alle kom til å le av meg, at kortterminalen ikke ville lese bankkortet mitt eller at bussjåføren skulle kjøre fra meg på pur jævel. Det endte med at jeg alltid tok ut penger til bussen, at jeg var helt svett på tur inn bussen fordi jeg var så fokusert på å ikke falle, og at jeg gikk og ventet på bussen i minst en halvtime før jeg egentlig hadde behøvd det.

Jeg stresser for å ikke stresse.

Det påstås jo at cirka 80% av det man bekymrer seg for aldri skjer. I mitt tilfelle er det nærmere 99%. Men jeg var verre før, da jeg bodde i Narvik. Enkelte dager klarte jeg ikke engang å komme meg opp av senga og møte folk. Jeg tok omveier for å slippe å gå forbi større folkemengder og det var generelt sett slitsomt. Angsten tok fra meg både motivasjon, glede og energi. Jeg kunne få pusteproblemer og hyperventilere, og jeg besvimte mye på den tiden. Heldigvis fikk jeg hjelp av psykolog og jeg ble meldt på sosial angst-kurs. Jeg merker ikke like mye til det nå for tiden, men selvfølgelig sitter det fortsatt spor igjen. Det verste er den følelsen av at man er mindreverdig, at aller ser ned på en og at man blir forhåndsdømt av både naboer, butikkarbeidere og andre tilfeldige folk. Jeg er ikke folkesky, jeg er ikke usosial, jeg er heller ikke overlegen eller går med nesen opp i været.
Jeg er bare meg.

Jeg vant på en adventskalender her på blogg.no i desember og var så heldig å vinne produkter fra Âme Pure. Jeg hadde ikke hørt om dette merket før, men jeg hadde allerede en jalla/billig dermaroller fra Ebay.

Dermarollere kan brukes for å redusere både cellullitter, strekkmerker, arr, acne, rynker, pigmentflekker og store porer. Det finnes små til ansiktet og rollere med større "nåler" for cellullitter og strekkmerker.

Etter å ha gjort litt research fant jeg ut at dette merket skal jo være ordentlige saker. Ikke bare er det dyre produkter, men de har vunnet priser. "Award Winning cosmeceutical product". En av de dokumenterte effektene er at man øker kollagenproduksjon med over 200%. Âme Pure betyr "ren sjel" så jeg gleder meg til å prøve ut disse produktene!






Jeg likte den lille vesken jeg fikk med. Det er jo så mye lettere å oppbevare det når alt fikk plass i denne. :)

Formen har ikke vært på topp i det siste og i morges fikk jeg beskjed om at en veldig nær slektning har forlatt oss. Det er en stund siden han pakket livskofferten forsåvidt så jeg hadde ikke trodd at det skulle gå så inn på meg. Vi alle så det komme og ventet egentlig bare på det men det er jo alltid trist. Jeg tok farvel med han forrige fredag, og jeg er så glad for at jeg fikk tatt en siste avskjed.

I dag er jeg lei meg, men det er greit. 
Jeg er bare menneske og det å vise følelser er ingen skam.



^ 11 april i fjor skrev jeg dette. Tidligere denne uken opplevde jeg det samme på nytt igjen. Jeg er så glad for at jeg var hjemme forrige helg, og at jeg fikk besøke henne en siste gang. Denne gangen var det ingen forvarsel eller avskjed. Hun var i overraskende god form, derfor kom det som et sjokk for meg. Det siste hun sa når jeg ga henne en klem og tok farvel var: Jeg håper at vi sees igjen...
Det håper jeg også (far)mor.

Etter et 70 år langt ekteskap er dere mine forbilder. Jeg vil ha det dere hadde. Nå får dere endelig være sammen igjen. Hvil i fred far og mor. ♥

Som jeg har skrevet tidligere så er mitt nyttårsforsett å spise sunt, trene og gå ned i vekt. Jeg har gjennomsnittlig(så å si i hvert fall) spist en pose ostepop om dagen siden 2009, derfor var det på tide å gjøre noe og nå har jeg ikke spist ostepop siden i fjor. *muskel emoji*

Noen av mine nærmeste, spesielt venninner har spurt meg om dette og det er jo helt greit. Jeg svarer på alt. Jeg har alltid sagt at dumme spørsmål får dumme svar. Problemet er bare det at når jeg har svart så har de blitt direkte sure. Hvis jeg har lyst til å gå litt ned i vekt så er vel det mitt valg? Ene og alene. Det er jo jeg som skal drage rundt på dette skråget uansett. Det er jo jeg som står å gransker kroppen min i speilet og vet om alle mine skavanker. Om jeg veier 60 kilo eller 40 er vel bare min sak???? Eller? Har jeg misforstått noe? Det virker faktisk slik.



Jeg driter vel i om du veier 80 kilo eller 100+. Dette handler ikke om deg, det handler om meg. Min kropp, mitt valg. På noen år har jeg doblet kroppsvekten min, derfor har jeg lyst til å gjøre noe med det før jeg dobler den atter en gang... Det er ikke sikkert at det hadde skjedd uansett, men det er ikke noe jeg har lyst til å risikere heller.

At jeg får kommentarer og komplimenter om at jeg ser bra ut er selvfølgelig koselig og en positiv ting det. Men det hjelper jo ikke så mye når jeg ikke ser det selv. "Du kommer til å gå for langt!" Ja for all del, jeg synes at "beinrangel" er nydelige men jeg har en god del kilo å ta av før jeg i det hele tatt nærmer meg det stadiet. Den dummeste kommentaren jeg har fått fikk jeg faktisk i går.. "Det er kun sminken i ansiktet som kommer til å skille deg fra en gutt!" Ja okei, tusen takk. Guttekropp here I come!

Jeg har kalt meg selv for Miss Independent i flere år nå. Kallenavnet kommer selvfølgelig fra sangen med samme navn som tilhører Ne-Yo.

Jeg er Miss Independent... Jeg liker i hvert fall å tro det. Jeg liker å se på meg selv som selvstendig og jeg er kanskje litt som et barn sånnsett. Jeg vil klare ting selv, jeg vil håndtere situasjoner selv. Noe som kan være både en god og en dårlig egenskap. Jeg føler meg sterk av å takle motgang alene, samtidig som jeg blir utmattet av det - men jeg slipper i hvert fall å føle meg vanskelig, masete eller sytete overfor mine nærmeste.

Selvfølgelig er det ikke alt man skal måtte deale med ene og alene. Jeg har vært redd for å spørre om hjelp tidligere, men dette har jeg blitt flinkere til. Jeg er flinkere til å sette grenser, flinkere til å si nei og flinkere til å åpne meg. Men det skal litt til for å komme seg inn i min "inner circle" hvor jeg legger alle kortene på bordet og forteller absolutt alt. Som jeg har skrevet før så er jeg en veldig ærlig person, men jeg liker ikke å plage andre med mine problemer.

Miss Independent - Take it or leave it.

Jeg hører på det meste av musikk. Ikke alt. Folk som sier at de hører på all musikk... Really? Hører du på russisk opera du da?

#denfølelsen
Jeg satt å hørte på Kim Lie, som synger og smårapper ærlig og ekte om viktige tema. Jeg hørte på låten: Det som kommer ifra hjertet. Plutselig roper min mor fra etasjen under meg: Jeg blir sprø av den der musikken din!!!

Jeg hadde da hørt på musikk i flere timer. Både Biggie Smalls, toppliste-artister som Tungevaag og gamle klassikere som Men at Work og Scorpions. Men norsk musikk og Kim Lie med litt hippiefølelse det ble for ille...



Som dere kanskje skjønner så er jeg hjemme på øya mi. I går var jeg sammen med mine nærmeste her og det endte med et langt nachpiel. I går var bare en av de 2 uteplassene åpen her(storby vøttø!). Mea som det heter stengte klokka 2 så da bar det til en av mine fine folk. Lillebroren min var på lan og det var egentlig hovedgrunnen til at jeg dro ut i går, siden jeg uansett hadde sjofør. Men han glemte selvsagt av meg og dro hjem og la seg, så klokka 7 i morges tuslet jeg et par kilometer hjem. Brrrrr!

I dag var hele gjengen dårlig. Jeg som er så heldig og aldri blir fyllesyk var gira, men når de andre bare ville spille, sove og se på Netflix så orket ikke jeg å dra ut alene så jeg har bare vært hjemme og slappet av. Givende lørdag! Eller ikke.


De gale har det godt!

Jeg så å si levde på ostepop før, spesielt da jeg bodde alene i Narvik for noen år siden. Jeg følte til slutt at ostepop var den eneste grunnen til at jeg gikk opp i vekt/ikke kom meg ned i vekt så nå har jeg sluttet totalt med det. Jeg har ikke spist ostepop siden 2015, det er jo "bare" 2 uker siden men det er i det minste en start. Begynnelsen er vel alltid verst. Jeg er jo vegetarianer så ellers spiser jeg rimelig sunt av middager og slikt.


Siste gangen jeg spiste ostepop, i fjor. #mylifebelike

Jeg er ikke så glad i godteri generelt, men ettersom kjæresten min kjøpte sjokolade, karamell, lakris også videre så ble det jo gjerne til at jeg også spiste av det. Brus kuttet jeg helt ut for noen år siden og nå synes jeg at brus er forferdelig. Tidligere drakk jeg opp colaboksene til kjæresten min mens nå har jeg helt stygga på cola. Jeg har alltid likt salt snacks og potetgull best, med ostepop øverst på lista. Men 2016 er en ny start og en ny Kristìn. I matveien i hvert fall.

Tenk langsiktig. Vil du ha den sjokoladen nå, eller vil du ha drømmekroppen i fremtiden?



Det eneste problemet mitt er at jeg er veldig... "alt eller ingenting". Så nå siden jeg har kuttet ut alt usunt og kjøpt inn yoghurt, smoothies og proteinbarer så får jeg dårlig samvittighet om jeg spiser noe usunt. Jeg spiste en liten porsjon pomfritt i helgen og jeg følte meg uvel. Men, det er lov å kose seg!
- Spesielt når det er helg. Vil jeg kose meg med noe godt så spiser jeg kjeks(Salinas og Ritz), Hummus chips eller Kims Crisps bølgechips med 60% fullkorn. :)

Jeg er en person som liker å planlegge ting. Jeg liker å ha ting å se fram til, jeg vet gjerne allerede på en onsdag hva jeg skal finne på til helgen. Skal det inntas alkohyler? Med hvem? Hvor?

Folk som ikke kan planlegge noe som helst irriterer meg, jeg skjønner at du vil være spontan - men å alltid få et "kanskje" blir slitsomt i lengden. Da vil jeg heller ha et nei. Hvis du ikke kan gi meg et klart svar på om vi kan se en film i kveld, eller om du vil være med å spise pizza etter jobb så gir jeg opp. Vennligst gi meg et ja eller et nei.

Falske forhåpninger er det verste, så jeg tar heller et nei over et kanskje.

På fredagen dro jeg og kjæresten til Sverige sammen med broren hans og en kompis. Når vi drar til riksgränsen så ligger vi på en flott hytte rett ved siden av jernbanen, ved ICA Nära og Grönan. Vi var fremme relativt tidlig på fredagen, siden vi kjørte allerede rundt klokka 4 - sist gang fikk vi ikke startet før klokka var 6 på ettermiddagen. Vi koste oss resten av dagen med pils og tv-titting. Lørdagen bar det ut på nye scootereventyr. Det var rundt 15 minusgrader ute på lørdag og i går var det 20 minusgrader. Sist gang vi var der(for en måned siden) viste gradestokken bare 3 minus. Vi tok turen til Katterjokk og Ebbas Kök men denne gangen ble det bare kakao og ikke vegetarburger der. :)

Jeg synes det var veldig gøy, jeg fikk jo endelig bruke min nye FXR-bukse. Jeg har bestilt meg FXR-jakke også men den fikk jeg hentemelding om at var kommet nå i helgen mens vi var i Sverige. Så min Jean Paul parkas fikk være med på enda en tur men det gikk helt fint. Jeg frøs ikke men jeg var godt innpakket og så ut som en eskimo med hjelm, scooterbriller, buff, skjerf, votter, ulvang genser og superundertøy.





Jeg er vegetarianer, det har jeg vært i over 3 år nå. Det første året var jeg pescetarianer(pesco-vegetarianer) som vil si at jeg fortsatt spiste fisk, men det var 2 år nå til nyttår siden jeg sluttet med det også.

Jeg har egentlig aldri vært særlig glad i frukt. Altså eple, pære, banan, drue også videre smaker ikke stygt, men jeg synes ikke at det er noe særlig spesielt eller godt heller. Jordbær og vannmelon er favorittene av frukt og bær. Jeg derimot elsker grønnsaker. Blomkål, brokkoli, vannkastanjer, agurk, paprika, isbergssalat, kålrabi, potet også videre. Jeg er ganske sær og kresen i matveien så det var ikke bare-bare å bli vegetarianer. Jeg har måttet lære meg å like mye som jeg ikke likte før, og jeg spiser mye sunnere nå enn hva jeg gjorde da jeg spiste kjøtt. Da levde så og si på kyllingvinger...

- Jeg liker rå kålrabi mye bedre enn kålrabistappe.
- Jeg synes at rå gulrot er kjempegodt mens kokt gulrot gir meg brekninger.
- Jeg liker ikke tomat mens tomatsuppe er det beste jeg vet å ha til middag. ♥
- Jeg likte ikke paprika da jeg var yngre men nå har jeg paprika på alt.
- Jeg bruker å få blokåmsuppe på julaften når de andre får servert julemat.

Jeg var ung da jeg opplevde tap for første gang. Da jeg mistet en person som sto meg nær. Jeg har bare en besteforelder igjen og oldeforeldrene mine fikk jeg aldri sjansen til å møte. Død er sorg. Å miste sine nære og kjære er vanskelig, men det verste er at det er forventet at man bare skal kunne plukke seg selv opp og fortsette livet videre uten de. 

Hvor lenge er det akseptabelt å sørge? Til begravelsesblomstrene visner...

Den første gangen jeg brøt sammen i fjor døde en nær person i livet mitt. Jeg slet veldig med å gå videre og være glad igjen, spesielt siden jeg ble så overrasket over hvor mye det faktisk gikk inn på meg. Jeg falt helt ned i kjelleren.


"Only the good die young, all the evil seem to live forever" - Iron Maiden.

Livet er en berg og dalbane. Da jeg var 15 mistet jeg en nær slektning, vedkommende var enda yngre. Jeg syntes dette var ufattelig trist og ekstremt urettferdig. Jeg husker at jeg tenkte at jeg kunne tenkt meg å bytte plass med vedkommende. Hvorfor skal jeg få lov til å leve videre? Hva har jeg gjort for å fortjene det?

"And if I only could make a deal with God and get him to swap our places" - Placebo.

Det virker som at etter det der "Hurtigruten minutt for minutt" gikk på tv så har de brukt "minutt for minutt" om alt mulig. Så jeg tenkte at jeg kunne skrive om dagen min i dag. Jeg har vært våken/døgnet siden i går så jeg starter dagen min fra midnatt av.

Processed with VSCO with c1 preset

00:00 - Jeg holder på å se alt av Svenske Hollywoodfruer *guilty pleasure* og sammenlagt i går så jeg en hel sesong...
03:00 - Kjæresten min sto opp og vi så et par episoder av Special Victims Unit sammen.
07:00 - Han dro på jobb mens jeg tittet videre på Svenske Hollywoodfruer.
09:00 - Mens jeg ventet på at butikkene skulle åpne så lagde jeg meg en salat til frokost.
11:00 - Jeg trippet ned til butikkene og kjøpte meg kuldekrem til neste scootertur i Sverige.
12:00 - En snartur innom solariumet siden jeg ikke har tatt sol på flere måneder nå.
12:30 - En handletur på rema som resulterte i masse godt, slik som smoothie-ingredienser og proteinbarer.

Processed with VSCO with m3 preset
Processed with VSCO with f2 presetProcessed with VSCO with t1 preset

Nå skal jeg slappe av med en episode av Svenske Hollywoodfruer før jeg begynner på middagen. Kjæresten kommer hjem i 3-tiden og han ville at jeg skulle lage vegetarisk pølsegrateng i dag. :)

Jeg bruker å si at jeg er "litt nede for tiden" når jeg har dårlige stunder, men sannheten er at jeg har slitt med depresjon så lenge jeg kan huske. Noen måneder og år har vært verre enn andre men jeg er fortsatt i live og det er jo ikke verst bare det. Det er fullstendig lov til å være litt lei seg og nede til tider, så lenge det ikke blir hverdagen din. Heldigvis er jeg en veldig positiv og blid person så det er ikke så ofte jeg lar dumme tanker og følelser ta overhånd - men det skjer i blant. Dessverre.

Det er ikke noe gøy, det kan faktisk være veldig slitsomt. Det finnes ingen mirakelkur for depresjon. Jeg har gått til flere psykologer, jeg har gått på angst-kurs, jeg har tatt oppgjør med meg selv. Noen dager er bedre enn andre og slik er det bare. En dag våkner man opp og føler seg lettere enn de andre.

Jeg synes selv at noen går frem på helt feil måte når det gjelder deprimerte mennesker. "Hva har du å være lei deg for da? Du har jo alt". Før i tiden ble det påstått at de rikeste og mest suksessfulle var de mest deprimerte. Alt kan ikke kjøpes for penger. Dessuten skjønner jeg godt at en kjendis kan ha store vanskeligheter med å finne kjærligheten, å kunne stole på folk og vite at de ikke bare er ute etter berømmelsen. Pluss at en kjendis får kanskje litt for mye fritid til tider. Se bare hvordan det har gått med de fleste barnestjernene som fikk for mye penger og frihet i så ung alder... 


15 år gamle meg.
"You're way too young to be broken. You're way too young to fall apart."

Det finnes ikke noe fasitsvar på depresjonen. Selv om man får den jobben man ville ha, kjæresten man har vært ute etter i flere år eller et pengeberg så vil ikke det si at man automatisk får en lykkelig hverdag. Lykkeligere kanskje, men depresjon er ikke noe man kan styre. Det virker som om mange tror at man velger å være deprimert, at man legger seg ned i fosterstilling og gråter for å få oppmerksomhet. "Det er jo bare å slutte å være lei seg..." Hm. Nei.

Har du tårer i øynene? Det er fullstendig lov, du behøver ikke å sitte og blinke de bort. Føler du deg helt dritt i dag? Det er greit, så lenge du husker på at det kommer bedre dager i vente.

Jeg har gjort det meste for å unnslippe tristhetsfølelsen. Jeg har drevet med selvskading og kuttet meg, jeg har spydd ut alt jeg har spist, jeg har nektet å spise, jeg har stengt meg selv inne. Ingenting av det er et langvarig alternativ. Jeg vil heller anbefale deg å gråte til tårene tar slutt. Man blir sliten ja, men man føler seg som regel bedre etterpå. Og snakk med noen. Alle burde ha noen. Kjæresten din, en forelder, en venn, en lærer, en psykolog. Får man utløp for tankene sine, om så bare til 1 person så er det allerede en veldig god start.

Noen ganger kan det være godt å være alene litt, å gråte litt. Ellers kan det være greit å holde seg opptatt. Det var slik jeg kom meg over hjertesorgen min. Jeg hørte på musikk hele tiden for å ikke bli sittende ensom i stillheten. Jeg rømte inn i filmer og serier. Jeg jogget for å få ut dumme følelser. Jeg festet og var sosial med folk som fikk meg til å smile. Jeg var mye sammen med familien min og barndomsvenner som jeg ikke hadde sett på årevis.

De siste årene har jeg slitt veldig mye med dumme følelser og tanker i helgene hvis jeg ble sittende alene, det endte med at jeg ble "hobbyalkoholiker" som inntok alkohyler hver eneste fredag og lørdag. Etter at jeg ble sammen med David igjen så behøver jeg ikke alkoholen for å være sosial eller glad lengre. Vi har hatt flere edru fredager sammen og jeg har ikke blitt helt "emo" av den grunn. Jeg kan kose meg like mye med å spise junk og se på junk på tv'en sammen med han.
Han er bra for meg. ♥

Til tider så har jeg litt vanskeligheter med å formulere meg her på bloggen, fordi jeg vil at den skal være personlig men samtidig vet jeg ikke alltid hvor mange gram av privatlivet mitt jeg har lyst til å dele med omverden.

2015 var et turbulent år for meg. Jeg har vært singel, jeg har vært i forhold, jeg har vært singel... Jeg har lært veldig mye om meg selv det siste halvåret. Jeg har latt meg selv bli brukt av nære relasjoner gang på gang og dette prøver jeg å sette en stopper for nå. Jeg kan ikke være psykolog for alle.

Jeg har alltid sagt at man ikke kan trives med andre før man trives med seg selv, og det er dette jeg har jobbet mye med de siste månedene. Jeg ville ikke være usikker lengre, jeg ville ikke være vimsete og vingle frem og tilbake. Innerst inne visste jeg jo grunnen til hvorfor jeg oppførte meg slik, så til slutt var tiden inne for å være ærlig med både meg selv og omverdenen. *muskel emoji*



Ellers da? Etter at jeg var ferdig med å se alt av Sons of Anarchy så vet jeg fortsatt ikke helt hvordan jeg skal fortsette livet mitt uten det...


Dette smykket kjøpte jeg meg selv i bursdagsgave i 2014, det er fra Dyrevernalliansen. Det er i ekte sølv og motivet har en rev på den ene siden og på andre siden står det: "Jeg føler, derfor er jeg".


De som kjenner meg vet at det jeg brenner mest for i verden er dyrevern. Jeg har sett de fleste populære dokumentarene om dyrevern som finnes - Earthlings, The Cove, Blackfish, Sharkwater, Cowspiracy og Forks over Knives for å nevne noen.

Jeg har fått spørsmål om hvorfor jeg ser slike filmer når de gjør meg både trist og sint. Svaret er fordi jeg blir engasjert. Jeg vil gjøre noe, og vi kan alle gjøre noe. Meatless Monday er jo en trend som har begynt å ta litt av for tiden, og det synes jeg er helt supert! Det er ikke bra å spise kjøtt hver eneste dag uansett hvor mye noen prøver å godskrive det. Istedenfor å kjøpe colgate tannkrem kan du kjøpe solidox som er dyrevennlig - ergo ikke testet på dyr.

Jeg har tatt flere slike grep. Jeg ble vegetarianer etter at jeg egentlig bare skulle prøve en kjøttfri måned, det er nå 3 år siden... Jeg har flere "skinn"jakker av polyuretan, og jeg har sett flere plagg som er så fine og bra laget at de ser ekte ut selv om de er 100% dyrevennlig. Fuskepels kan være like fint som ekte pels - spesielt i mine øyne siden jeg synes pels kun er fint på sin rette eier - altså på dyret selv.


Tenk over det neste gang du tar på deg canada goose-jakken din.

Jeg nevnte i et tidligere blogginnlegg at jeg var på hippiefestival på Karlsøya i sommer, jeg tenkte at jeg kunne skrive litt mer om dette. Det var nemlig litt av en opplevelse! Jeg var helt utslitt etter disse ubeskrivelige dagene så jeg husker at jeg var overlykkelig over at jeg hadde tatt meg fri fra jobb en ekstra dag etter at jeg kom hjem sent på søndag. Først dro vi hjem til Andenes(hjemplassen min) på en tirsdag, før vi så reiste videre på onsdag. Da tok vi ferge og kjørte til Tromsø, så dro vi innom Jekta og Hampen og handlet litt også kjørte vi til Hansnes og tok ferge over til Karlsøy. Nyyydelig plass!

Jeg dro dit med gode kompiser og et vennepar. Den første dagen ble det mest avslapning, vi satte opp telt og lavvo og tok oss en liten fest. Hele festivalen gikk egentlig i ett - som en stor regnbuefarget tåke så jeg kan dessverre ikke skrive så mye i detalj om hva som skjedde den og den dagen. Men jeg fikk i hvert fall med meg både Kim Lie, Manna, Oscar North, Resirkulert og Sofia Jannok på festivalscenen.

Sliten kriger!
































I år(i fjor) bestilte jeg så å si alt av julegaver og hele kjærestens adventskalender på Ebay. Jeg har handlet fra Ebay i noen år nå men det var ikke før tidlig i vår at jeg ble helt hektet. Jeg kan nevne noe av det jeg har bestilt til meg selv tidligere: Band t-skjorter, plugger og tunnels til ørene, bandanas, tights, ladere, sovemaske, en veske, hårstrikk, drikkeflaske, sminkekoster, nøkkelringer, popvinyl-figurer, joggebukse, topper, pulsvarmere, ullsokker, popcornkrydder, smykker, skjerf, buttons, en klokke, Lara Croft-lekepistoler, to bikinier, pyjamassett, solbriller, batteri til mobil, gensere, knestrømper, leppestifter... Ja, litt av hvert med andre ord. ;)

Jeg har aldri fått noe annet enn det jeg har bestilt, men jeg har fått klær som ikke så ut som på bildene, og jeg har et par ganger opplevd å bestilt ting som aldri kom frem men jeg har alltid fått pengene tilbake og nye produkter tilsendt. Jeg anbefaler alle til å være flinke til å følge med slik at man velger selgere med positiv feedback(100%). Kjæresten min har fått noe annet enn det han har bestilt to ganger. Den ene gangen bestilte han batteri og fikk klistremærker... *le*

Her er noe av det jeg har bestilt som jeg er superfornøyd med!


Til tider plages jeg veldig med allergi. Jeg er allergisk mot støv, katter og pollen. Støv er vel det verste siden jeg reagerer på alt slags støv - veistøv, betongstøv, blomsterstøv(pollen), hybelkaniner...

Jeg har fått kommentarer som: "Det er vel kjekt med støvallergi for da regner jeg med at det er veldig rent og ryddig rundt deg"... Nei. Det er heller det motsatte, selv om jeg vet at jeg skulle tørket støv mye oftere så blir jeg så ødelagt når jeg faktisk gjør det. Jeg får øynene til en 60 år gammel narkoman når jeg støvsuger så jeg har til og med kjøpt meg kost og støvbrett for å gjøre det enklere. Så ja, jeg nyser heller daglig istedenfor å rundvaske en gang i måneden. Logisk tenkning ikke sant...

Det verste er vel det at jeg brukte å gjøre narr av støvallergikere før... Jeg brukte å le og si at "alle reagerer jo på støv hvis man får det blåst i ansiktet" men så fikk jeg plutselig allergi i fjor sommer og da var det ikke så gøy lengre.

Jeg reagerer også på badesanden til dyrene mine, siden den er så fin(støvete). Men jeg elsker krapylene mine uansett så det er det verdt. Jeg lever på zyrtec og nesespray og de som sier at "hvert nys inneholder så og så mange prosent orgasme" kan reise dit pepperen gror. Jeg _hater_ å nyse, med vennlig hilsen allergipia92 som nyser 1-100 ganger hver jævla dag.

2015 var ikke mitt beste år. Året har innebåret mye drama, dritt, tårer, smerte og et hjerteknusende dødsfall. Men jeg har også opplevd positive situasjoner og jeg har en del gode minner fra året også. Jeg har fullført utdannelsen min og fått fagbrev som telekommunikasjonsmontør. Jeg har vært så heldig å få tilbake (eks-)kjæresten min som var min bestekompis, samboer og forlovede i mange år. Jeg har sluttet å dedikere så mye tid og energi på folk som er utakknemlige og ikke setter pris på det. Jeg har vokst som menneske, etter å ha vært vinglete og usikker så har jeg endelig blitt bestemt. Jeg vet hva jeg vil ha, hvordan jeg vil bli behandlet og hva jeg fortjener. Jeg har vært veldig dumsnill til tider og latt meg selv bli trødd ned i dritten men jeg er sterkere psykisk enn jeg har vært tidligere.

Jeg var på hippie-festival på Karlsøya i sommer og jeg synes det var morsomt at folk kalte meg for "hippiesigøyner" og "indianer". Men så greide jeg ut dreadsene mine og innså at jeg bare ville være meg. Er ikke det nok? Hvorfor skal man alltid måtte sette et stempel på det? Jeg har vært innom flere "stiler" tidligere i mitt liv men jeg trives best uten en merkelapp. Kroppen min støtte ut smiley-piercingen min tidlig i år og jeg kommer nok aldri til å ta den på nytt heller.

Jeg håper 2016 byr på mye latter, moro og glede. Jeg ser frem til å dele året mitt med folk som betyr noe for meg, folk som er ekte og folk som er der for meg i retur også. Jeg er lykkelig sammen med min kjære og vi håper og satser på å få starte mange år sammen igjen.

Her er noen bilder fra fine stunder i 2015.








Kristìn

24, Sortland

Vegetarianer fra Nordland som bruker bloggen som et utløp - mitt fristed.

I N S T A G R A M:


©
Jeg eier rettigheter på alt av fotografi og tekst på bloggen selv, ergo er alt skrevet av meg.
Foto: Olympus E-420, Lumix DMC-FS14,
eller min Samsung Galaxy S5.

Kategorier

Arkiv

hits