Jeg har vel egentlig glemt å gi kjæresten min skryt for den fine julegaven jeg fikk av han. Give credit where credit is due. Jeg fikk nemlig et trådløst headset fra Dr. Dre ♥ Det er faktisk andre gang jeg har fått et Dr. Dre headset i julegave hos han! *le* Jeg fikk et i 2013 også men det var et såkalt solo headset. Hverken trådløst eller stort. ;) Pluss at det forrige var "on-ear" mens mitt nye er "around-ear" som jeg synes er mye mer behagelig.

Hva skjedde med det forrige lurer du kanskje på? Well, jeg hadde jo dreads da jeg fikk det så jeg var litt større i omkrets rundt hodet den gang - Det knakk midt oppå hodet mitt :( Jeg forsøkte å lime det men det var dessverre en tapt sak. Heldige meg som fikk et nytt, større og bedre nå da!



Processed with VSCO with f2 preset

Folk må slutte å ta seg selv så jævlig høytidelig hele tiden! Jeg satt og kikket gjennom kommentarfeltet til TV2 her om dagen og jeg ble rystet. Ja, jeg snakker om kommentaren til Anniken på Bloggerne. Hun hadde altså klart å lire av seg at hun synes det var lite mandig at to mannfolk trillet tur med barnevogn. SO WHAT?! Herregud, jeg kunne lett sagt noe verre. Den shitstormen hun fikk etterpå var virkelig ufortjent og helt blåst ut av proporsjoner.

Takk gud for at jeg ikke er med på TV, så mye dritt som kommer rennende ut av kjeften min. Jeg synes at det er helt latterlig at kommentaren hennes ble sett på som både kjønnsdiskriminerende og homofob. Kom til Nordland folkens. Slutt å vær så up-tight. Jeg tror at enkelte folk, spesielt journalister og kritikere leter etter ting å ta kjendiser og offentlige personer på. En fjær blir fort til ti høns.

Også sitter voksne folk og skriver side opp og side ned i kommentarfelt om at hun ikke fortjener og leve. Pluss hundretalls kommentarer om hvor dum hun er. Hah, og det er ikke du som driver med offentlig drittslenging da? Årrrajt.

"En gang utro, alltid utro" Nei. Jeg er i mot denne påstanden. Jeg mener at omstendighetene har alt å si. Er du lykkelig så er du ikke utro. Så enkelt er det faktisk. Jeg vet om folk som har vært utro i fortiden men som så fant sin drømmepartner og ble trofaste. Men denne gangen måtte jeg spise ordene mine til slutt.

Jeg hadde en god venninne for noen år en, faktisk kalte jeg henne min beste venninne. Det var mye fest og fyll på oss. Hun ble kjæreste med en felles kompis av oss, jeg vet ikke hvor mange uker det gikk før hun var utro. Det ble litt drama rundt det hele men jeg sto opp for henne. Jeg fikk slengt "En gang utro, alltid utro" i fleisen men jeg feiet det bort som tull og tøv. Det var jo selvsagt grunnet omstendighetene rundt, samt at hun akkurat var kommet inn i forholdet så hun var ikke vant til å ha en kjæreste og de uskrevne reglene som følger med.

Et år senere. Venninna mi har nå ikke bare type men en samboer. Det var fortsatt fest og fyll på oss, og jeg reagerte litt på at hun både kysset på folk og satt på fanget til andre mannfolk på nachpiel. En stund senere fikk jeg vite at hun hadde vært utro atter en gang... til slutt ble det ikke atter en gang men gang på gang. Jeg ble oppgitt, for det første er jeg imot utroskap og for det andre så hadde jeg stått opp for henne. Støttet henne. Svart de som kritiserte henne. Det kom til og med fram at hun hadde virkelig prøvd å skjule det fra meg. Hun hadde fått sidesprangene hennes til å sverge at de ikke skulle fortelle meg om utroskapet. Som om jeg var typen hennes... Der tenker jeg at hun visste selv innerst inne at det hun gjorde var galt, ellers hadde hun vel ikke følt at hun måtte skjule det. Derfor skjønner jeg ikke at hun klarte å fortsette på dette viset. Samvittighet where u at???



En gang utro, alltid utro? Tydeligvis. For visse personer i hvert fall.

Nå har jeg ikke sett vedkommende på 1 år typ. Null kontakt, nada. Et slikt selvdestruktivt menneske som ødelegger både kjærlighetsforhold og vennskapsforhold. Jeg vet at du har lav selvtillit men oppmerksomhet fra fremmede er bare kortvarig lykke. Å ligge rundt kan vel føles digg der og da men dagen derpå vedder jeg på at du føler deg enda verre enn du gjorde i utgangspunktet.

"Long time no blog". Jeg så i arkivet mitt at hele februar kom og gikk uten at jeg blogget et eneste innlegg. Men slik er livet. Som jeg har skrevet tidligere så har jeg alltid skrevet blogginnlegg best når noe har plaget meg. Når jeg har følt meg dritt. Nå for tiden er livet ganske bra, med kjærlighet, hus, jobb... Jeg trives!

Jeg kommer fortsatt til å ha bloggen, som mitt fristed til å skrive om livet. Selv om skrivingen kommer nok til å gå litt opp og ned i perioder. Jeg kan i det minste skryte av min fine samboer for se hva jeg fikk hos han i valentinsgave. ♥


Roser, ostepop, vin, cava, farris, stearinlys, godteri og te. Den mannen der altså! <3

{{
Det fineste jeg har. ♥

Jeg har fri i dag, ingen alarmklokke som ringer. Jeg våkner uansett klokka 9. Jeg orker ikke. Lukker øynene igjen og sovner til slutt. Jeg våkner klokka halv 11 av at jeg hører at det er noen på trappen. Jeg ligger under dynen og lytter. Det kommer to svake bank fra ytterdøra. Jeg ligger igjen i sengen. Jeg hører at vedkommende går ned trappen så jeg står opp og kikker ut - bak gardinen. Jeg ser postbilen kjøre avsted.

Jeg sier at jeg ikke sliter med angst og det psykiske lengre, men det kommer nok alltid til å være der. Et snev av det i det minste. Det er det samme når et ukjent nummer ringer meg, jeg tar ikke telefonen. På en måte kan man vel si at jeg unngår fremmede. Bortsett fra på byen etter litt alkohol. Da går det bra. Falsk selvtillit. Samtidig så jobber jeg i butikk så jeg får øvd meg på det sosiale hver dag.

Jeg er glad for at jeg ikke sliter med sosial angst slik som jeg gjorde før. Hyperventilering, gråting, klump i magen... Jeg ble direkte uvel. Noen ganger var det til og med angst for angsten. Altså frykt for å skulle få angst ute blant folk. Samtidig skal jeg vel ikke rope så høyt siden det eneste panikkanfallet jeg har hatt i mitt liv opplevde jeg i fjor. Midt i køen på Universal Studios i Orlando.

Jeg har kommet fram til at konklusjonen i mitt hode er at når du har fått høre så mye dritt om hvor udugelig du er... fra dine nærmeste. Er det da rart at man blir skeptisk til fremmedfolk?

Kristìn

24, Sortland

Vegetarianer fra Nordland som bruker bloggen som et utløp - mitt fristed.

I N S T A G R A M:


©
Jeg eier rettigheter på alt av fotografi og tekst på bloggen selv, ergo er alt skrevet av meg.
Foto: Olympus E-420, Lumix DMC-FS14,
eller min Samsung Galaxy S5.

Kategorier

Arkiv

hits