Sen blogging, as usual.

Selvfølgelig startet jeg påsken med å bli syk. Heldigvis varte det ikke så lenge så jeg fikk tatt meg en tur hjem til øya mi, både for å besøke familien min og for å feire bestekompisen min som ble 26 år. *woop woop* Jeg hadde ikke vært hjemme i år, og sist gang jeg var hjemme på øya i flere dager i strekk var i august i fjor før lillebrorsan flyttet hjemmefra så det var kanskje på tide nå. Pluss at lillebrorsan var jo hjemme fra Trondhjæm i påska så det var godt å få litt tid med han igjen - den ene dagen så vi 3 filmer på rad. :')

Min svarthvite påske was like:

{{

{{

Jeg fikk dette som påskeegg hos min sambo. ♥ Søt!

{

Nei, jeg stavet ikke kvinNedagen feil. Jeg synes at kvinnedagen heller ble til en kvinedag. (Les: whine)

Jeg ville ikke sjekke instagram, jeg ville ikke se på twitter, jeg ville ikke lese om det på facebook eller blogger. Jeg har skrevet et innlegg tidligere her om at jeg er så langt fra feminist man kan komme. Kanskje er det fordi jeg skjemmes over mitt eget kjønn alt for ofte, eller kanskje det er fordi hadde jeg fått velge selv så hadde jeg lett valgt å være mannfolk.

Jeg grøsser mens jeg kikker på et hav av bilder av kvinnfolk med teksten GIRL POWER...

Ja til likestilling, likelønn, likeverd og rettferdighet ja. Men du oppnår ingenting av det ved å la håret under armene gro, poste bilder av mensen eller å være en allment surken bitch. Å være feminist er ikke lengre det det en gang var. Nå dras mannfolk ned i dritten og blir stemplet som både pedofile og voldtektsmenn. Altså.... LOGIKK?

Si at du hater mannfolk du. Dra alle under samme kam du.

Fighting Feminism.
Anti-Feminism is not anti-woman.
Stand up to feminists bullying.


Jeg liker ikke høytider. Helligdager og overfladiske tradisjoner. Det var greit før siden det var rimelig romantisert da jeg var yngre men jeg føler at jo eldre jeg blir jo mer misliker jeg det ettersom at jeg blir mer og mer realistisk. Det er så mange forventninger til høytider. Det er julegaver og påskeegg i fleng. Det skal liksom være "god stemning" og "glede" mens jeg assosierer derimot høytider med stress og skuffelse. Jeg føler at uansett hva jeg gjør så blir det feil og noen blir misfornøyde.

Jeg klarer ikke å besøke alle, jeg klarer ikke å fordele tiden min likt på alle. Så blir det urettferdig og folk blir fornærma. Kan jeg melde meg ut av tradisjoner og høytider noen plass? Sign me up!

Påska i fjor var 90% dritt og resterende fyll.

Litta fredagsutblåsning da.

Jeg er et svakt menneske, det tror jeg alltid at jeg har vært. Jeg har aldri sett på meg selv som en sterk person, hverken fysisk eller psykisk. Jeg har ofte havnet i "offer-rollen" og blitt både brukt og misbrukt. Jeg har latt folk styre over meg. Både familie, venner og partnere. Når du har blitt kontrollert hele ditt liv blir det fort rutine og du er fullstendig klar over det selv, men du vet ikke hvordan du skal komme deg ut av den posisjonen.

Jeg kaller sambo for "sjefen". Det er jo en spøk - men samtidig, han er jo sjefen. Jeg spør han om alt. For noen år siden ble han lei og irritert over at jeg spurte om alt mulig. Og at jeg unnskyldte meg for alt. "Kan jeg, får jeg, er det greit at..."

Jeg har alltid sagt at det som ikke dreper gjør deg sterkere, samtidig så synes jeg at det er litt ironisk fordi da skulle jeg faen meg vært hulken til nå.

{

Kristìn

24, Sortland

Vegetarianer fra Nordland som bruker bloggen som et utløp - mitt fristed.

I N S T A G R A M:


©
Jeg eier rettigheter på alt av fotografi og tekst på bloggen selv, ergo er alt skrevet av meg.
Foto: Olympus E-420, Lumix DMC-FS14,
eller min Samsung Galaxy S5.

Kategorier

Arkiv

hits