hits

Happy Friday! 

På onsdag tok jeg ny tatovering, endelig! Jeg har alltid hatt lyst på mange tatoveringer, ikke såkalt sleeve eller store motiver men flere små - med betydning. Jeg forsøker å ta cirka en tatovering i året og nå hadde jeg ikke tatt noe siden jeg tok kent-tatoveringen på innsiden av overarmen i fjor sommer. Denne gangen tok jeg min minste tatovering noensinne, det gikk kjempefort! Jeg tok tallene 0505 på håndleddet, i sambo's håndskrift. Når håndskriften til David ser ut som en 5-åring sin hvorfor ikke få den foreviget på sin kropp?

0505 står for 5 mai. Dagen vi ble offisielt kjærester back in the dayz når vi var tenåringer.

Jeg fortalte ikke noen om planene mine bortsett fra bestekompisen min. Grunnen til dette er at jeg regnet med å få mye dritt siden jeg tok en ny "David-tatovering". For 5 år siden tatoverte jeg navnet hans i nakken og det var ikke så kult da han senere dumpet meg. Jeg fikk høre ting som "Du kan jo skrive Beckham bak!" eller "Er det starten på en lang liste med kjærester?"... Jeg valgte heller å ta cover-up så jeg fikk tatovert In Flames-logoen over det i nakken.

Ikke engang sambo visste om at jeg skulle tatovere den. Jeg sparte på skissa i flere år så jeg tror ikke han så den komme. Han ble overrasket og glad. ♥

{

Jeg har fått noen reaksjoner allerede om at jeg er dum også videre. Mitt legeme, mine valg. I verste fall er det vel bare å ta en ny cover-up. Det er jo ikke så farlig. Dessuten står det i hvert fall ikke navnet hans nå. 0505 er ikke bare datoen heller, det er symbolikk for meg. Vi har vært gjennom mye dritt alle disse årene sammen og jeg har slitt og jobbet ekstremt mye med meg selv. Det er en tid jeg aldri kommer til å glemme uansett.

Den akustiske versjonen av Everlong av Foo Fighters tar meg tilbake til ungdomstiden. Til de såre tenårene. Til tårer, fnising og forelskelse.

Over my head, out of her head she sang.



Tusen takk til min fantastiske sambo. ♥ Helt ærlig så hadde jeg ikke vært i live den dag i dag hadde det ikke vært for han. Dette har vært et veldig tøft tiår for meg. Jeg har vært et psykisk mess som har slitt ekstremt mye med alt fra hverdagslige utfordringer til større redsler. Fobi. Angst for angsten. Jeg oppsøkte til slutt hjelp. Jeg fikk diagnoser og terapi. Ved hans side ble jeg mindre redd, mindre svak. Jeg er evig takknemlig.

Man kan ikke forvente at en ulykkelig person skal gjøre en lykkelig. Men nå er jeg også lykkelig, takket være han. ♥

We are dreamers together, always and forever.

Er du en drømmer? Jeg skulle ønske at jeg kunne si ja. Dessverre er jeg nok heller ganske realistisk(pessimistisk). Jeg har ikke store mål, store drømmer eller ambisjoner. Jeg er ikke kravstor. Jeg har lært meg å sette pris på det jeg har og ikke alltid strekke seg etter mer. Mye vil ha mer heter det.

Når folk spør meg hva min største drøm er så høres det ut som at jeg er 12 år når jeg svarer at det er å få meg hund liksom. Det er et realistisk ønske som jeg nok kommer til å få oppfylt om ikke så alt for lenge.

Mange vil bli rik. Folk drømmer om å bli skuespillere, artister, programleder og i disse sosiale medier-dager: youtubere, gamere, bloggere. Jeg vil helst bare være usynlig jeg.

For et par dager siden spurte jeg sambo om han synes at jeg er frekk. *le* Jeg kan til tider være litt frekk i kjeften men det er bare fordi at jeg blir så frustrert over folk som ikke klarer å ta et hint, ta et nei eller gi seg. Vi var nettopp på en fest med en "kompis" som alltid blir så ekkel når han drikker selv om han er fullstendig klar over at jeg har samboer og er veldig opptatt. Når alkoholen går inn så går vettet ut. Jeg kjenner til flere slike og det er alltid samme regla: "Han er egentlig en kjempehyggelig fyr edru, men han kan ikke oppføre seg når han drikker." Det er jo ingen unnskyldning det... Folk velger vel selv hva de sier og gjør uansett om de er edru, brisen eller sveiseblind på fylla.

Han satte seg nærmere og nærmere meg, prøvde å holde armen sin rundt meg bakfra og prøvde å holde hånda si på låret mitt... NOPE. Først prøvde jeg å bare dytte han bort siden jeg er ganske(smått) tålmodig mens til slutt smekket jeg bort hånda hans og flyttet meg unna. Da var det "unnskyld, unnskyld" før det gikk kanskje 2 minutter også prøvde han på nytt igjen... Æsj. 

Ta et hint. Ikke bare vrir jeg meg unna deg i kleinhet men jeg ser ikke engang på deg mens du prater, jeg himler med øynene og svarer "åja, kult" eller "cool story bro" småfrekt til alt du sier. Det faktum at jeg seriøst må smekke deg over fingrene og du vil fortsatt ikke innse at jeg ikke er interessert gjør meg kvalm.


Dette er meg, med piggene ute. :-)))

I helga fikk jeg plutselig høre om utroskapet til en kompis og slik som hver gang jeg får høre om utroskap og svik så blir jeg SÅ lei meg. Jeg tar det så innover meg selv at man skulle tro at det var min egen partner som hadde gjort noe galt. Hver eneste jævla gang jeg hører om vantro og illojalitet så får jeg ordentlig klump i magen på andre folks vegne.

"Forholdet vårt er litt dritt for tiden, vi har det ikke så bra akkurat nå". Man har vel uansett såpass respekt for kjæresten sin at man kan gjøre det slutt før man gjør noe med andre. Eller? Er det jeg som er helt på jordet?...

Jeg har heller aldri skjønt folk som har en "pause" i forholdet. Hva vil det si? Hvilke regler gjelder da? Kan man ha sex med andre eller er det fortsatt utroskap? I så fall hva er forskjellen på det og å være sammen?... Nå ser jeg bare for meg Ross på Friends som roper "We were on a break!"



Slutt å vær utro folkens, vær så snill.

Vet du hvor sykt lite jeg kan om kroppen? Egentlig er det kanskje litt flaut å si men hvis noen hadde fortalt meg at livmoren var i øret så hadde jeg sikkert trodd på det. *le* Jeg er ikke innsatt i kvinnekroppen i det hele tatt, ikke den mannlige eller noen som helst slags annen kropp heller for å si det slik. Jeg synes ikke at kropp er fascinerende i det hele tatt og jeg synes at mye med kvinnekroppen bare er ekkelt. Slik som mitt tidligere eksempel livmoren. Alt med fødsel freaker meg ut. Det er også en av grunnene til at jeg ikke vil ha barn selv. Hadde jeg vært gynekolog hadde jeg nok bedt deg om å gape liksom... Så lite vet jeg bryr jeg meg.

Jeg har ikke vært så mye hos leger heller så hvor skulle jeg fått min kunnskap fra... Jeg tror mer på kjerringråd. Det er min ting. Begynner du å få vondt i halsen? Svelg hel pepper. Har du urinveisinfeksjon? Drikk sitronsaft. Har du ørebetennelse? Drypp litt olivenolje i øret. Funker fjell, hver gang. Ikke blir man resistent heller.

He-he. Jeg tror jeg skal bli heksedoktor og starte med alternativ medisin.

Eventuelt jenta som ropte mobbing. Hvorfor inntar folk offerrollen så fort? Hvorfor klarer ikke folk å stå opp for seg selv og stå for sine egne valg? Du er ikke perfekt. Jeg er i hvert fall ikke perfekt. Hvorfor skal alle prøve å skylde på andre, snakke seg bort og late som ingenting.

Livet ditt forandrer seg ikke så lenge du tviholder på fortiden. Skal man endre seg så må man gå inn for det. Man må jobbe med seg selv og ting tar tid. Det er nok derfor de aller fleste driter i det og heller bruker sin usikkerhet mot andre og melker det for alt det er verdt. Buhu, stakkars meg.

Kjære folk, slutt å bry dere så mye om hva alle andre gjør. Slutt å ta på vei for alt. La folk leve som de vil. La folk spøke og slutt å ta alt så seriøst. La folk operere seg hvis de vil. La folk la være å operere seg hvis de ikke vil. La folk velge selv.
Takk for meg.

Etter at vi var på ferie i Florida sommeren 2016 så har jeg tenkt litt på hvor jeg har lyst til å reise neste gang. Jeg fantaserer om både Frankrike(Paris), Italia(Roma) og Polen(Krakow). Jeg har også lyst til å reise til London. Min kjære har nemlig vært der 2 ganger allerede. ♥

Jeg kunne godt tenkt meg å dratt til USA igjen, men ikke til Florida. Ikke med det første i hvert fall. Det ble litt i varmeste laget. Jeg kunne heller tenkt meg å feriert i New York. Sambo skal til Krakow senere i måneden... dust. *Bare litt bitter* Neida, kanskje jeg er heldig og får bygave!

{{

I sommer skal vi ikke ha noe særlig ferie siden vi skal bruke sommermånedene til å pusse opp litt i huset. Kanskje tar vi oss heller en liten ferietur senere i høst. En gøy sommer blir det nok uansett med PRIDE, festival og bryllup. Sambo skal være forlover og jeg ble faktisk spurt om å være brudepike. :') Jeg ble både rørt og ydmyk. Gjensidig kjærlighet er det vakreste som finnes! ♥

Har du noen gang vært forelsket i noen som ikke følte det samme for deg? Jeg har vært ganske heldig i mitt liv. Jeg er en typisk forholds-person og etter at puberty hit me like a truck har jeg som regel fått guttene jeg ville ha. He-he. Det var en tull. Jeg venter fortsatt på at toget skal komme jeg...

En gang i mitt liv kan jeg huske å ha vært håpløst forelsket i en gutt som ikke brydde seg særlig mye om meg. Men han var jo så fin! - Liksom at det er en unnskyldning til å kunne gjøre hva man vil og oppføre seg som en drittsekk. På den tiden var det tydeligvis min logikk.

Det var ubesvarte snaps, sms'er, facebookmeldinger. Falske forhåpninger. Drømmer. Ønsketenkning. Hverdagen min bestod av dette individet. Ikke misforstå, vi hadde kontakt. Alt var bare på hans premisser. Han tok gjerne kontakt med meg en sen vinternatt og ville at jeg skulle komme på besøk. Men han ville ikke at noen skulle vite det. Det skulle liksom være vår hemmelighet. Jeg husker et par insidenter hvor jeg var passasjer i bilen hans og noen av våres felles venner så oss sammen. Han brydde seg veldig mye om hva andre mente og syntes. Jeg kunne derimot ikke brydd meg mindre, faktisk så ville jeg fortelle det. Da han trodde at ingen visste det hadde jeg sikkert fortalt det til 10+ stykker. Jeg var jo så glad, jeg trodde oppriktig at det skulle bli oss til slutt og jeg var ganske tålmodig om jeg så må si det selv.

Nå i ettertid så tenker jeg herregud, patetiske kvinnfolk hva var det du holdt på med?! Det er lett å se det fra utsiden, men når man står midt oppi det selv og er dødsforelsket så tenker man ikke klart. Jeg hadde nok gjort hva som helst for han på den tiden. Gutten som ikke engang ville bli sett sammen med meg. Han skammet seg sikkert over meg, for han kunne vel se hvor latterlig jeg var. Han visste nok akkurat hva han holdt på med da han snurret meg rundt lillefingeren.

Det finnes to ulike tidsrom i mitt liv som jeg hater å gjenleve i hodet mitt fordi jeg blir så ekstremt sint og da aller mest på meg selv. Jeg var ikke snill med meg selv. Jeg lot meg brukes. Jeg lot meg manipuleres. Jeg stod ikke opp for meg selv. Takk gud for at den tiden er over og at det er årevis siden nå!

Noe jeg aldri har skjønt meg på er folk i forhold som er utro. Punktum. Noe jeg heller aldri har skjønt meg på er folk i forhold som er utro for så å bli sammen med den personen som vedkommende var utro med også blir den nye personen overrasket over at h*n er utro på nytt igjen.

Wow, dette var komplisert gitt. Et eksempel: Ole er sammen med Kari. Kari er utro mot Ole med Per så hun dumper Ole for Per. Etter en stund i sus og dus blir hun lei av Per og er utro atter en gang med Bob. Per blir kjempesjokkert, skuffet og knust. ??? Hvordan kan du ikke ha sett den komme. Hvis en person var utro og holdt på med deg da vedkommende hadde en tidligere partner hvorfor skulle vedkommende plutselig være trofast med deg i deres nye forhold?

Jeg sier ikke "en gang utro, alltid utro" for jeg har hørt om engangstilfeller og situasjoner man ikke kan sette seg helt inn i uten å ha opplevd det selv men fortsatt. Jeg synes bare det er rart at en person skal bli SÅ heartbroken over at partneren sin er utro når de allerede visste at de er kapabel til det siden deres forhold startet med at de var utro sammen. Nå ser jeg for meg at jeg kommer til å få kommentarer som "alle er kapabel til å være utro da!" Nei vet du hva, jeg tror faktisk ikke det gitt. Noen av oss har en ekstrem stor samvittighet. Noen av oss kan ikke lyve. For noen av oss betyr sex mer. Et cetera.

Jeg har ikke opplevd utroskap i egne forhold, men jeg hadde en gang en nær venninne som var utroskapen selv. Kompiser og venninner mente at hun måtte være en dårlig venninne av den grunn og skjønte ikke hvordan jeg fortsatt kunne holde ut med henne når jeg viste hva hun var i stand til å gjøre mot sin kjære. Hvorfor skulle hun ikke dolke meg i ryggen da liksom. Ding, ding ding! Vi har null kontakt i dag for å si det slik.

"Don't hate the player, hate the game" - said every cheating bastard ever. Liksom at det er slik samfunnet fungerer. Hah! Man må kunne ta ansvar for egne valg også.

En sen fredagskveld tar du kontakt med meg, du er sikkert på en snurr. Hvorfor skulle du ellers kontakte meg etter flere år med stillhet? Ok, det er kanskje ikke helt sant. Jeg har tross alt møtt deg 3 ganger de siste par årene. Du sender bilde av en tyrkerflaske. Ah, han er nok full og ensom tenker jeg. Du spør meg hvordan det går og komplimenterer meg med å si at jeg ser bra ut. Long time no see liksom. Jeg er edru, på tur på jobb faktisk. Du spør om vi kan holde kontakten. Jeg spør deg hvorfor det, hva er dine intensjoner?

Du hadde sjansen og du kastet den bort, du snurret meg rundt lillefingeren og brukte meg. Det er helt latterlig å tenke tilbake på. Jeg skjemmes. Skjemmes over at jeg ikke stod opp for meg selv. Skjemmes over at jeg var så liten og teit. Jeg var din dirty little secret. Jeg ville fortelle folk om oss, var så stolt og ville skryte. Jeg var "slævjeførelska". Dum og blind. Hvorfor? Vi har jo aldri engang kysset.

Vi pleide å høre på en sang som het Shuriken. Nå i ettertid vet jeg at shuriken er ninjastjerner. Skjulte våpen. Jeg var skjult og du var mitt våpen. Selv om du ikke var litt min engang. Kanskje har min bestekompis rett, kanskje har jeg fortsatt uoppløste følelser som aggresjon eller anger over dette men egentlig er det ikke din feil. Det var jeg som lot meg brukes.

Jeg er opprinnelig fra Andenes på Andøya. Jeg har bodd på Sortland siden 2011 men i 2014(som var en veldig spesiell periode for meg) var jeg hjemme så å si hver helg i rundt 10 måneder og siden den gang har både venninner og kompiser mast på meg: "Kati kommer du tell Ainnes?"

Spesielt folk jeg ble bedre kjent med på denne tiden, siden de ble vant til at jeg var "hjemme" hver helg og det er jo forståelig forsåvidt. Min nærmeste venninne på den tiden har jeg null kontakt med den dag i dag. Eller, hun kuttet meg ut rettere sagt. Jeg taklet ikke å være så nær med henne lengre ettersom hun maste så ekstremt mye om når jeg skulle komme på besøk også videre. Til slutt følte jeg meg kvalt. For min del kunne vi nok fortsatt vært venninner uten å være så close men hun var vel litt "alt eller ingenting" så hun slettet meg fra Facebook, Snapchat, Instagram, alt. Jeg respekterte det da.

Hun har prøvd å kontakte meg flere ganger i ettertid og jeg har møtt på henne et par ganger på byen. En gang sto hun å ropte etter meg på en uteplass mens jeg gikk hjem. Hun har til og med kontaktet sambo for å få tak i meg... Sorry girl, jeg er ikke en jo-jo som du kan trekke til deg og støte fra deg som du ønsker. Det var jo trossalt ditt valg.

I blant tenker jeg at jeg savner henne. Vi gjorde mye gøy og opplevde en hel del sammen. Hvis jeg ser eller hører noe tenker jeg av og til "Åh, dette skulle jeg vist/fortalt henne..." Men det er bare i typ 0,2 millisekunder før jeg snapper ut av det og minner meg selv på at det vennskapet vi hadde var nok ikke så bra uansett. Det var vel egentlig et enveisforhold på mange måter. Jeg følte at jeg aldri hadde en god nok unnskyldning til å slippe unna. Hvis jeg var blakk så spanderte hun og hvis jeg ikke hadde sjåfør så kom hun å hentet meg. Dette har jeg fortalt til folk i ettertid og jeg har fått responser som "Å buhu! Stakkars dæ som fikk gratis drekka, inngang og skyss!" Moralen i historien er: Man kan ikke kjøpe seg venner.

De siste årene har jeg vært en del ute på byen alene/med venninner, altså uten sambo. Og så å si hver gang får jeg samme spørsmål: Hvor er David??? Det virker nesten som om folk tror at det er slutt bare fordi jeg er ute på byen uten han... Jeg blir alltid litt overrasket når jeg får det spørsmålet på en noe sarkastisk måte. Jeg og bestevenninna mi er kjempeofte ute på byen bare vi to og mange tror at hun er singel ettersom at de aldri har møtt typen hennes eller sett henne sammen med et mannfolk. Jeg synes egentlig det er ganske teit. Liksom at å dra ut på byen er ensbetydende med at man er singel...

Kanskje folk har avstandsforhold, ikke gjør alt sammen, eller i vårt tilfelle er som sambo som blir kjempedårlig så han drikker ikke så mye/ofte. Man MÅ jo ikke henge sammen 24/7 selv om man er kjærester eller samboere heller.

Noe som irriterer meg grønn er folk jeg vet er i forhold men som er "singel på byen". Det er helt latterlig. Nå snakker jeg ikke om folk som har en enighet om et åpent forhold for eksempel. Nei, jeg tenker på par hvor partneren drar ut på byen og later som om h*n er singel. Jeg har hørt mannfolk si "Jeg er egentlig singel, vi har bare ikke fjernet forholdet fra Facebook ennå!" og "Hvis jeg er forlovet, hvor er ringen min da?!" Idioter. (Det er nok ikke bare mannfolk som gjør slik heller men jeg har kun opplevd det med boys.)

Jeg har skrevet det før og jeg skriver det igjen: Vet kjæresten din at du er singel?

♥ Skarre-R ♥

Tænk om eg kunne lære meg å snakke bærgensk, då hadde livet vært komplætt!

Da jeg va yngre hatet jeg dialekter som for eksempel bergensk med typisk skarre-r. Helt til jeg ble totalt frelst av Lars Vaular. Nå elsker jeg dialekter med skarre-r. Bergensk <3. Stavangersk <3.

Hvorfor ble jeg født midt oppi gokk i Nord-Norge og ikke i Bergen. :'( Jeg har aldri besøkt Bergen engang, hverken det eller Stavanger... Alle sier jo bare at det regner i Bergen uansett. :( Men jeg har også hørt at det er veldig fint der. Samme det egentlig så lenge jeg kan reise en plass hvor folk kan skarre meg inn i øret. ♥

{

Da var påsken over for denne gangen og vi har nettopp fått pakket bort juletreet... For jula varer helt til påske! - Eventuelt at jeg og sambo er ganske lat så ting tar tid her i huset. ;) Jeg har dessverre blitt syk etter påskens festligheter men jeg hadde en veldig fin påske med familie, venner og sambo. ♥

Jeg, mamma og lillebrorsan tok oss en tur til Harstad i forrige uke på shopping. Endelig fikk jeg besøke min favorittbutikk! <3 Fretex.

{{

Jeg jobbet påskeaften i år som i fjor men det ble heldigvis tid til en liten tur hjem til øya mi før det.

{{

Ellers har jeg bare vært hjemme og hatt en typisk by-påske. Lest litt påskekrim, sett film med sambo, spist taco med familien, tatt et par pils på byen, også videre. Heldige meg fikk påskeegg av mamma. :')

{{

Min lille påskehare(chinchilla). ♥

I år følger jeg med på årets Paradise Hotel. Jeg har faktisk ikke sett den serien på 8 år, altså siden 2010! Da var jeg selv(nesten) 18 år og syntes deltagerne var dritkule, nå som alle deltagerne er yngre enn meg føler jeg meg ikke like høy i hatten. *le* Jeg blir heller som en nervøs hønemor som skammer meg på deres vegne når de sier dumme ting og driter seg ut på tv.

Sex på tv? Herregud, tenk på foreldrene og besteforeldrene dine! Jeg kunne nok ikke tenkt meg å vært med på Paradise Hotel selv for å si det slik. For det første av alt så må man vel være singel, og dessuten hadde jeg hatet å se kroppen min på tv. Det har jeg ikke selvtillit til si! Hverken i bikini eller det faktum at de absolutt skal drive å filme folk i dusjen osv... Nei takk.

Hovedgrunnen til at jeg ser på årets Pærra er Leo. Min favvis! ♥

Processed with VSCO with preset

Kristìn

25, Sortland

Vegetarianer fra Nordland som bruker bloggen som et utløp - mitt fristed.

I N S T A G R A M:


©
Jeg eier rettigheter på alt av fotografi og tekst på bloggen selv, ergo er alt skrevet av meg.
Foto: Olympus E-420, Lumix DMC-FS14,
eller min Huawei P10 Lite.

Kategorier

Arkiv