Jeg er vegetarianer og det har jeg vært i over 3 år nå. Dere aner ikke hvor mange teite og dumme kommentarer jeg har fått de siste årene. Da jeg ble vegetarianer føler jeg ikke at det var så utbredt - ikke her oppe i nord i hvert fall. Det fantes soyapølse og falafel i frysedisken på rema... ellers spiste jeg for det meste bare supper, gryter og "tilbehør"(les: grønnsaker) til middag.

Nå finnes det jo kjøttdeig, forskjellige typer pølser, burger, schnitzel, nuggets, pizza, kebab, soyabiter og soyafilèt(fejk kyllingfilet liksom), kjøttboller, fiskepinner, bacon(facon) også videre. Sleng henda i været for vegetarnorge folkens!

Jeg forsøkte å forklare soya-erstatninger til en kompis av meg på fest for en stund siden, men alt han svarte var bare: "Jammen, e det kjøtt???" En annen ting jeg synes at er veldig festlig er når jeg nevner soya eller tofu også svarer mange "æsj!"... Hvorfor i guds navn er det æsj?! Du spiser bokstavlig talt et dødt dyr - et lik! mens du kaller min soyaburger for "æsj"... Ok.

I dag grillet jeg og min kjære. Mmmm! ♥ Minimais, blomkål og potet med paprika-potetsalat.

God morgen godtfolk! I dag skal jeg til Harstad sammen med mamma og pappa. Bønder på bytur med andre ord. ;) Jeg sitter å smatter i meg bringebær-biola med havregryn akkurat nå og jeg blir vel plukket opp om ikke så alt for lenge. Helgen min var kjempefin forresten, vi fikk plutselig ordentlig sommervær her oppe i nord! Fredagen brukte jeg og min kjære til å kose oss ute i solen med pils, vi bare tok livet helt med ro med andre ord. Lørdagen var vi på fest i Sigerfjord hos en kollega av min kjære, så koselig!

{

Jeg elsker å gå med band t-skjorter og det har jeg gjort siden jeg var kid og fikk bestille meg t-skjorter fra Rockshop på mamma sin regning. *le* Jeg innså nettopp at Rockshop ikke finnes lengre... Jeg føler meg gammel. Uansett, en ting som irriterer meg veldig er når folk går med band t-skjorter til band de såvidt vet om, eller enda verre - de som går med band t-skjorter uten å i det hele tatt vite at det er det(!)

Lillebroren min gikk rundt med en RUN-D.M.C. t-skjorte uten å vite hva i alle dager det var for noe... og jeg husker at jeg leste på bloggen til en venninne at hun hadde kjøpt seg en Ramones-skjorte men følte seg ganske dum da hun fikk vite at det var en bandlogo - hun hadde bare sett det på andre og trodd at det var inn/mote... *klask i panna*

Skal du først gå rundt med en Iron Maiden-skjorte eller whatsoever så burde du kanskje vite om minst 3 sanger av bandet først! Det plager oss hardbarka blodfæns. Neida, jeg setter det litt på spissen nå men dere skjønner hva jeg mener. ;)



Hilsen fangirl92 som har t-skjorter og topper av Red Hot Chili Peppers, In Flames, Kent, Iron Maiden, Slayer, Iggy Pop, Guns N' Roses, Bob Marley, Bring Me The Horizon, Rolling Stones, The Smiths, Nirvana, Daft Punk, Sex Pistols, Ramones, Lil Wayne, Arctic Monkeys, KoЯn, Tupac, The Cure, Wu-Tang Clan, Bullet for My Valentine... Ja, sikkert flere som jeg ikke kommer på i farten. *rødme* Hvorfor er ikke jeg groupie?!

Om under en måned reiser jeg til Florida sammen med min svigermor, min kjære, broren hans, kjæresten til broren hans og babyen deres. Vi skal være borte i 16 dager og jeg er så spent! Jeg var veldig usikker på om jeg skulle hive meg med på tur, både på grunn av flyskrekken min og siden jeg har to chinchillagutter å tenke på... men min eks-kollega som passet på krapylene mens jeg var på Karlsøya i fjor kunne gjøre det nå også, så etter mye overtaling og fantasier om både alkohyler og valium på flyet så sa jeg endelig ja. *le*

Jeg er veldig spent på hvordan flyturen kommer til å bli doe... Jeg har hørt rykter om hele 13 timer(!) i fly. Jeg freaker vanligvis ut på en halvtimes innenlandsreise liksom...

Processed with VSCO with c1 preset

Jeg kjenner allerede at jeg gru/gleder meg. For det første så måtte jeg jo skaffe meg pass, siden jeg aldri har hatt det tidligere(!) Jeg har jo bare vært i Norge, Sverige og Finland så jeg har aldri hatt behov for pass tidligere i mitt liv. Jeg visste heller ikke hvor varmt det kom til å være der. Vi skal til Orlando og Miami... da svigerbroren min var på besøk for å fikse flybillett til meg så gikk samtalen slik:

Min kjære: Æ ska ikje ha på mæ shorts dær!
Svigerbror: Ska du sett dær i dongeriboksa liksom?!
Jeg: Hallo, det e jo USA... Ikke Alanya liksom..
Svigerbror: Eeh Kristìn.. Det e ofte varmar i Miami enn i Thailand...


Oops. Så mye visste jeg om geografi, temperatur og verden gitt!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Passet mitt får dere ikke se ettersom at jeg så ut som den bollen på passbildet. *le* Men har jeg ikke fint passcover? :D Ebay i mitt hjerte. ♥

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg har kjøpt meg nye kjoler og solbriller til turen, og jeg tenker kun på sommerklær for tiden... men samtidig så tenker jeg at man kan jo ikke reise dit med en stappfull koffert. Jeg tar heller med meg lite klær slik at jeg har en god unnskyldning til å shoppe litt. ;)

Her kommer et bedre bilde av min nye frisyre. Jeg har jo dessverre hverken krølltang eller rettetang selv lengre ettersom at jeg var så lur at jeg ga bort alt mens jeg hadde dreadlocks.. så jeg vet ikke helt hvordan jeg skal fikse håret eller hvilke frisyrer jeg kan lage med mitt "nye hår" da men. Jeg synes jo at bølger og krøller er så mye finere enn slett hår så... Jeg får vel ta meg en liten tur på Youtube for å hente litt inspirasjon. :)



 Jeg tenkte også at jeg kunne vise bildene jeg hadde som inspo før jeg klipte meg:

     

Jeg sa til frisøren min at jeg ville farge håret i en slags sjokoladebrun farge, men hun sa at en kaldere brunfarge kom til å passe meg bedre så da ble det heller slik. :)

Jeg har nevnt tidligere på bloggen at jeg har vært en bitch - Selverklært bitch, men på 2 år så endret jeg meg helt totalt. Jeg ble Kristìn Samvittighet Eriksen. Jeg fikk dårlig samvittighet for alt og alle, og ville heller sitte i dritten selv enn at det skulle være noen av mine nærmeste som var lei seg. Jeg tenkte at jeg kunne skrive litt om dette i dag.

Jeg begynte i ganske tidlig alder å slite med angst, spesielt sosial angst. Jeg var den sjenerte kiden som oftest ble sett med musikk i ørene. Headphones on, world off. Så flyttet jeg til Narvik som 16-åring og startet hos en ny pskolog, etter mange psykologtimer og tilogmed sosial angst-kurs så begynte jeg så smått å få selvtillit, sakte men sikkert. Problemet var at det endte med at jeg fikk alt for mye selvtillit på en gang. Jeg ble en real bitch. Jeg endret meg totalt. Jeg brydde meg ikke om familien min, jeg brydde meg ikke om vennene mine, jeg var ikke snill mot meg selv og jeg var en dust mot samboeren min...

Det endte med at jeg ble dumpet ettersom at samboeren min synes at vi vokste fra hverandre siden jeg rett og slett forandret meg så ekstremt mye. - Og jeg gjorde jo det. Når jeg tenker på det i ettertid så vil jeg bare krølle meg sammen i fosterstilling. *cringe* Jeg har skammet meg veldig mye i ettertid, og jeg har beklaget og unnskyldt meg mye til mine nærmeste. Det gikk så 1 år hvor jeg ikke gjorde så veldig mye egentlig... Livet mitt besto av alkohyler og jobb. Sakte men sikkert så begynte jeg å ta tak i mitt eget liv, dessuten så mistet jeg mye av (den negative) selvtilliten min etter bruddet. Jeg ble plutselig "psykolog Kristìn" som ble alt for snill/dumsnill og som alltid skulle være der for alle andre.  Det var ikke så nøye med meg - så lenge alle andre hadde det bra så var jeg fornøyd.

Som dere kanskje har skjønt til nå så fikk jeg kjæresten min tilbake igjen. ♥



Men plutselig hadde jeg det motsatte problemet. Jeg hadde dårlig samvittighet for alt og alle. Jeg var veldig mye lei meg og ofte så følte jeg et stort press på meg siden jeg alltid skulle ha tid til alle andre. Hvis jeg ikke stilte opp så ble enkelte folk direkte skuffet. Jeg skulle bære deres bagasje også, i tillegg til min egen. Det ble både slitsomt og feil så jeg bestemte meg for å begynne å stå opp for meg selv igjen. Det er jo ikke bra å la seg overkjøres totalt heller!

Selvtillit kan være en fin ting, så lenge det kommer i små porsjoner. Nå vil jeg si at jeg heller har dårlig selvtillit enn for god selvtillit, men det er helt greit ettersom at både jeg og de rundt meg trives med at jeg er slik! :) Bare vær den beste versjonen av deg selv, så er det ingen som kan ønske noe mer uansett.

Etter at jeg så alt av Sweatshop så sitter jeg egentlig igjen som et stort spørsmålstegn. Problemet ligger såklart ikke i at noen har det som jobb å sy klær, noen jo faktisk gjøre det også. Vi skal jo ikke måtte behøve å gå naken, men store selskap som for eksempel H&M må jo få opp øynene og kunne betale arbeiderne sine en lønn som det er mulig å leve av. En levelønn rett og slett. Jeg skrev dette innlegget om Sweatshop i går: Link. Men jeg reflekterer fortsatt over problemet. Jeg var en av de som blindt trodde på at maskiner sydde det meste(les: alt) av sømmer og tråder på våre t-skjorter og andre klesplagg. Jeg bruker jo til og med å klippe bort merkelapper på tightser og singletter fordi at de klør. Jeg har vel aldri tenkt på at en stakkars liten person har som jobb å sitte rett opp og ned i mange timer om dagen for å sy slike merker på plaggene våre...

Jeg har sett at mange som har kommentert på Facebook-siden til H&M den siste tiden. "Når skal arbeiderne deres få en lønn å leve av?" Det støtter jeg fullstendig, og jeg har tilogmed skrevet det selv - Jeg som i utgangspunktet digger H&M. Jeg synes at det er riv ruskende galt å holde på slik. At de store selskapene tjener bøttevis med penger mens små, slitne fingre dovner bort og folk besvimer på arbeidsplassene sine i land som Cambodia.

Kommer jeg til å boikotte H&M? - Nei. Jeg har alltid vært veldig glad i å handle på H&M, spesielt i Divided-kolleksjonen. Men, jeg synes selvsagt at de skal slutte å se mellom fingrene. Dette er jo ikke greit!



Jeg tror ikke at å boikotte H&M er løsningen. Jeg tror at det hjelper mer å fortsette å snakke om temaet. Gjør det relevant! Uansett hvor mye H&M prøver å stikke det under en stol så er det ikke greit. Forhåpentligvis så innser de store sjefene det snart.

Jeg hater de stille stundene hvor jeg blir observant på min egen pust. De irriterende øyeblikkene hvor jeg både kjenner og hører meg selv puste. Jeg har mange ganger i mitt liv fått høre at jeg puster tungt. Jeg er fullstendig klar over det. Tidligere så hyperventilerte jeg en del på grunn av angst og da slet jeg også med pusteproblemer. Heldigvis skjer det så å si aldri lengre, men jeg sliter en del med allergi som gjør meg tungpustet ettersom at jeg som oftest ikke får nok oksygen av å bare puste med nesen. Hilsen Bulldogpia92.


Getting used to my new hair - det er fortsatt uvant!

I dag har jeg lyst til å skrive litt om selvmord. Det er et ganske vanskelig tema egentlig, og kanskje et litt tabubelagt emne men jeg tror at det er viktig å prate åpenlyst om det. Jeg har hørt folk som har sagt at de synes at det er egoistisk å ta sitt eget liv. "Tenk på de pårørende som sitter igjen liksom." Og ja, jeg skjønner hvor dere vil, men jeg er ikke enig. Jeg tror at hvis en person har bestemt seg 100% for å ta sitt eget liv så er det nok lite man kan gjøre for vedkommende. Noen får kanskje hjelp og ombestemmer seg, mens for noen blir det bare utsatt også tar de kanskje det siste steget senere i livet heller.

Jeg synes at alle mennesker har rett til å bestemme over sitt eget liv. Hvis noen føler at de ikke har noe igjen å leve for så synes jeg at de skal få lov til å slippe, at de skal få lov til å hvile. Derfor er jeg også for aktiv dødshjelp. Gamle mennesker eller syke mennesker som er sliten og trøtt på livet synes jeg at skal få lov til å sovne stille inn. Jeg hadde selv en nær slektning som ble liggende i opptil en uke ettersom at det ikke var noe annet å gjøre enn å vente.

Jeg oppfordrer ikke til selvmord. Det må dere ikke tro. Jeg sier bare at jeg har forståelse for at livet kan bli for stort for noen, visse har en veldig tung last å bære. Selvfølgelig blir man trist og lei seg når noen går bort, enten de har valgt det selv eller ikke. Men jeg synes ikke at det er noe å bli sint for, eller å klandre vedkommende. Alle takler sorg på forskjellig måte og noen blir kanskje sure på en nær person som har tatt livet av seg, men innerst inne så tror jeg egentlig at de klandrer seg selv heller... og det blir heller ikke rett. Har en person bestemt seg og fullfører det så synes jeg heller at man skal hedre vedkommende og huske alle fine minner og gode stunder. ♥

Dette er såklart bare min mening. Jeg respekterer at andre mennesker tenker og synes noe annet. Jeg har en del kunnskap om dette med selvmord og selvmordstanker ettersom at jeg har vært innom psykiatrien et par ganger i livet selv. Visste du for eksempel at det er flest unge menn som tar livet av seg? Hva tror dere det kommer av? Jeg tenker at det kanskje har noe med "stolthet" å gjøre. At de ikke åpner seg like lett som kvinner, og plutselig renner begeret over og byrden blir for stor.

Mitt beste tips er alltid kommunikasjon. Snakk med dine nærmeste, forklar de situasjonen. Fortell at du er lei deg/trist/nede/deprimert. Synes du at det er vanskelig å ta det muntlig så kan du skrive ned følelsene dine heller. Eventuelt forsøk å skriv et såkalt selvmordsbrev, bare for å lese det selv. Da jeg gikk på sosial angst-kurs så skrev jeg brev til meg selv. Brevene fikk jeg hjem i postkassen noen måneder senere og det var stort å se framgangen og forskjellen på hvordan livet svinger og går sin gang.

Jeg stjal kjæresten sin t-skjorte i dag jeg. Jeg tenkte kanskje at jeg kunne skrive en liten oppdatering om hvordan det går med nyttårsforsettet mitt, som var å være flinkere til å spise sunt/slanke meg/gå på diett. Det virker som at det er litt fy-fy å åpenlyst si at man vil slanke seg eller at man går på diett men jeg skjønner ikke hvorfor det skal være noen big deal, det er jo min kropp og mitt valg så!



Sist gang jeg kom med en liten update så skrev jeg at jeg hadde vært flink i januar og februar, men i mars så skjeiet jeg litt ut. I april tok jeg tak i det og klarte å holde meg selv i tøylene igjen, jeg unnet meg selv å spise godis(les: ostepop) helgene men det ble ikke hver helg av den grunn. Jeg har det fortsatt slik mens nå har jeg latt være å spise så mye søppel(les: ostepop) i helgene også. :) Jeg er ikke særlig glad i hverken chips, godteri eller sjokolade... men ostepop kommer for alltid til å være min største guilty pleasure. Grunnen til at jeg kaller det for guilty pleasure er fordi jeg elsker å spise alt av cheez doodlz, cheez heartz, cheez ringz også videre men jeg får så å si alltid dårlig samvittighet etterpå - overfor min egen kropp. Dessuten føler jeg meg mye slappere, og i dårligere humør og dagsform generelt enn hvis jeg gomler på gulrøtter, nøtter eller drikker en god smoothie. :)

Jeg vet at trening også er viktig for å opprettholde en slank figur, men for meg er kosthold viktigere ettersom at jeg generelt er i fysisk aktivitet så det er ikke der problemet ligger. "80% av treningen blir gjort på kjøkkenet uansett."
Det vil si 80% kosthold + 20% trening. :)

Jeg har akkurat sett ferdig alt av Sweatshop, og jeg må virkelig si at det setter ting i perspektiv. Jeg fikk tårer i øynene flere ganger, både av sesong 1 og 2. Tenk på dine problemer, det som plager deg for tiden. Jeg føler meg bortskjemt. Folk dør av fattigdom og sult, folk jobber seg bokstavlig talt ihjel. Og her sitter vi i et av verdens rikeste land uten å løfte en finger for å hjelpe.

Har du ærlig talt tenkt over hvem som har laget klærne dine? At en person har sydd hver eneste søm på t-skjorten din? Nei, jeg tror ikke det. Jeg kan ærlig innrømme at jeg ikke har gjort det, og jeg er veldig glad i klær og mote. Jeg lurer på hvor mange personer jeg hadde møtt hvis jeg hadde samlet alle som har sydd eller hatt noe å gjøre med plaggene jeg har i min garderobe.

Living Wage now.
Hvorfor skal det være så jævla vanskelig???

En person jeg har på Facebook postet dette tidligere: "Hørte nettopp på nyhetene, at hver 4. time dør en person i Norge av lungekreft. Kan ikke alle bare slutte å røyke?" også hadde hun skrevet i kommentarfeltet at folk har for dårlig viljestyrke...

Jeg kommenterer ikke så ofte på Facebook til folk men i dag fikk jeg lyst til å gjøre det. "Ka me oss som ikke har løst tell å slutte? :)" Da ble jeg kalt for ignorant gitt. Jeg har røkt i 7 år i år. Det er ikke det at jeg ikke er motivert til å slutte å røyke, jeg har bare ikke lyst. Kanskje en gang i framtiden så bestemmer jeg meg for å slutte, og jeg tror ikke at jeg kommer til å ha noe særlig problem med å gjøre det heller ettersom at jeg er såpass sta som jeg er. Da jeg ble vegetarianer for eksempel så bestemte jeg meg bare og kjøtt har ikke fristet siden, og det er over 3 år siden. :)

Jeg blir bare litt irritert når folk driver med anti-røyk propaganda. Folk må få velge selv. Vil jeg røyke en 20-pakning om dagen så får jeg gjerne det. Såklart kan man ta litt hensyn og ikke røyke andre folk oppi ansiktet såklart men. ;)


Hilsen meg som har en mor som hater alt som innebærer røyk og røyklukt, etter flere år med kritikk så har hun endelig klart å godta at datteren hennes røyker, og jeg kan tilogmed ta meg en røyk mens vi er på fototur sammen.

Jeg hadde dreads i 2 år. Jeg fikk meg dreads i september 2013 og i slutten av fjoråret begynte jeg å gre de ut. Det var en lang prosess gitt! Tålmodighetsprøve. Og herregud så mye løshår som satt fast inne i hver dread. Jeg røytet store hybelkaniner mens jeg holdt på...

Uansett, jeg hadde bursdag i november og i bursdagsgave hos bestevenninnen min fikk jeg blant annet en gratis klipp og farging hos henne til etter at jeg var ferdig med å gre ut dreadsene - ettersom at hun er frisør. :) Det tok mange måneder å gre ut dreadlocks'ene, spesielt siden jeg ble så sykt lei av å holde på med det. I begynnelsen var det gøy, men da jeg kom til de verste med mest knuter i bakhodet. Nei ass. Det gjorde vondt i armene mine. Jeg hadde flere små dreads-klumper her og der ettersom at jeg hadde flere ukers opphold mellom hver gang jeg orket å sette meg ned å gre ut håret, og det endte med at jeg ikke ble ferdig med alt før i påsken i år. 

I ettertid synes jeg at det er helt sykt at jeg i det hele tatt fikk det til. Det var mange som ikke trodde at jeg skulle klare det uten å klippe meg. Men en ting kan jeg si sikkert og det er at jeg aldri kommer til å få meg dreads igjen uten å ha framtidsplaner om å klippe de av meg når jeg blir lei. Grunnen til at jeg ble lei sist var at de ble tyngre og tyngre, spesielt når de var våt. Ja man vasker fortsatt håret selv om man har dreads folkens. Jeg ble derimot også lei av å vaske håret med dreadsshampoo som luktet våt hund... Mmmm. Plutselig fikk jeg et kjempelite hode synes jeg. Alt av capser/snapbacks og bandaner måtte jeg stramme i etterkant, for ikke å snakke om hvordan det var å gå med hjelm.

Anywhore, det var egentlig ikke dreads dette blogginnlegget skulle handle om - men min nye frisyre! Nå har jeg endelig fått ny frisyre og ny hårfarge. Det er litt vemodig ettersom at jeg elsker å ha langt hår men pytt pytt... Det vokser jo alltids ut igjen. ;) Dessuten sa frisøren at jeg fikk veldig tykt hår etter klippen og det er jo en positiv ting! Jeg valgte å farge det i en kaldere brunfarge. :)

En søvnløs natt for et par uker siden bestemte jeg meg for å bestille meg litt mat på nett. Jeg er jo veggis og på internett finnes et mye bedre utvalg enn alle matbutikker her oppe i nord til sammen. Jeg har bestilt meg vegetarmat før også, men da kun fra Kinsarvik - denne gangen bestilte jeg fra Veganermat.no

Jeg bestilte meg to forskjellige typer "kylling", grønnsaksnudler, fiskepinner og wienerpølser. Jeg er kjempefornøyd med alt. Spesielt fiskepinnene kanskje! Ettersom at jeg aldri har smakt vegetarisk "fisk" tidligere og det var seriøst kjempegodt. :)





I natt kom det siste albumet av Kent ut! Jeg er todelt - På en måte så vil jeg rope Hallelujah(!) over hvor fint og gjennomført det er(som vanlig)... men samtidig så er det jo veldig vemodig ettersom at det er det siste albumet Kent noensinne kommer til å slippe. Jeg skjønner derimot at de legger ned, ettersom at Kent har vært et band siden 1990. Det er alltid lurt å gi seg mens man er på topp - selv om jeg tviler på at Kent noensinne hadde blitt dårlig, jeg blir i hvert fall aldri lei!

Takk Joakim, Martin S, Markus og Sami. Pluss Harri og Martin R(tidligere bandmedlemmer) ♥ Det finns inga ord för det på det här jävla språket.

Min Last.fm-bruker har plukket opp at jeg har hørt på Kent over 5000 ganger. 
Jeg er evig takknemlig.



Jeg vurderer å hamstre denne genseren i flere farger. Jeg har sett at den finnes i både blå, gul, rød, hvit og sort også. Ja takk. Gotta catch 'em all!

For en tid tilbake skrev jeg et innlegg som jeg kalte for "Sykelig sjalu" - Link. Den opplevelsen jeg skrev om der skjedde for 1 år siden. Jeg trodde derfor at vi var ferdig med den saken men tydeligvis ikke. Forrige helg ble jeg invitert på fest på lørdag, men ettersom at jeg og min kjære tok oss en spontan tur ut på fredag så bestemte vi oss for å bare være hjemme på lørdag heller. I ettertid høres det jo nesten ut som at det var en god idé. Kompisen jeg skrev om i det innlegget hadde nemlig dratt på den festen ettersom at vi er fra samme plass og har samme vennegjeng her. Nå er kjæresten/eksen/hva enn jeg skal kalle henne blitt gammel nok til å dra ut på byen gitt, så hun hadde visst kommet og skapt drama for han på en uteplass og noe av det første hun hadde sagt var: "KORR E HO KRISTÌN?!?"



Jeg fatter det ikke... Jeg har aldri gjort noe som helst med kompisen min som sagt. Jeg har aldri gitt henne noen grunn til å mislike meg eller noe slikt. Kompisen min stakkars, han får ikke engang ha meg som venn på Facebook... En annen ting som jeg ikke nevnte i det forrige blogginnlegget er at en dag da jeg skulle til en annen kompis så gikk jeg forbi der vedkommende bor, og da kom hun løpende ut: "Kristìn?! Ska du tell han - - -?!?" Altså unnskyld meg men sitter hun med kikkert i vinduet eller noe? Dessuten var det dritkleint da jeg forrvirret fikk fram et svar som lød noe slik: "øøøh nei".. også tuslet hun inn igjen. Altså... what???

Kompisen min er kjempehyggelig når jeg treffer han ute. Vi shottet fireball sammen på baren tidligere i år og det var så koselig å møte han hjemme på russekickoff(1 mai). Vi kan tydeligvis bare ikke ha kontakt over internett for da blir hun insane in the membrane. I fjor sommer var jeg tilogmed på vorspiel med han og bestefaren hans mens hun var på ferie. Selvfølgelig føles det jo litt feil ettersom at jeg vet at det aldri hadde gått om hun var hjemme... men samtidig så er jo ikke det mitt problem. ;) Hilsen jenta som vet at man kan ha kompiser uten å være noe mer eller ha baktanker om det.

Pesten er det jeg kaller samlingen av blogginnlegg som inneholder ting som irriterer meg. Her kommer del 8!

- Når folk spør om å få låne lighteren min også stapper de den ned i sin egen lomme etterpå. Den er min! Jeg har sikkert nitten lightere hvis jeg leter i jakker og vesker men den der er også min.

- Ting tar tid... Folk som aldri er klare. Hvis jeg har sagt at jeg skal være en plass klokka 9 så er jeg gjerne der før det. Jeg hater å vente på folk, derfor vil jeg heller ikke at andre skal måtte vente på meg. Jeg stresser for ikke å stresse.

- Folk som syter for å få komplimenter. "Åh, jeg er så feit" sa ballerinadanseren på 35 kilo. Det er irriterende og alle skjønner at du bare vil ha oppmerksomhet og høre hvor fin du egentlig er.

- Folk som ikke kan unne andre noe som helst. Da jeg var yngre mislikte jeg andre jenter hvis jeg synes at de var penere enn meg... men så innså jeg at det var mye bedre å unne dem det, og gjerne fortelle hvor vakker jeg synes at de var heller. Selvfølgelig svarte noen med benektelser - Bare smil og si takk

- Å sove med sminke på. Jeg er som regel veldig flink til å ta bort sminken, forutenom når jeg ender opp på naschpiel til langt ut på morgenen og er dødsliten når jeg kommer hjem. Når jeg våkner ser jeg ut som eks-vokalisten i Turboneger.

- Folk som mener at man alltid må være interessert i noen bare fordi man er singel... I 2014 var jeg singel lengre enn jeg har vært siden jeg var 14 og da var det flere som spurte hvem jeg hadde i kikkerten og som ikke trodde på meg når jeg svarte at jeg ikke hadde en spesielt utkårede.

- Sting. Nei, ikke artisten... Men å få sting i brystet. Det er så unødvendig. Folk har sagt til meg at hvis jeg klemmer på en stein så får jeg ikke sting/det går bort, men i min erfaring er det bare tull.

- Teite filmer hvor slutten ødelegger alt. For eksempel Shutter Island, jeg likte filmen helt fram til slutten. Jeg ble så skuffet.(Spoiler alert)

- Når folk bruker kallenavn på meg, som foreksempel baby. Så lenge du ikke er kjæresten min så kan du bare drite i å kalle meg "baby". Jeg er Miss Independent.

Tilbake til hverdagen igjen ja... Jeg har egentlig hatt noen rolige røde dager forsåvidt. Min kjære hadde blitt sykt mens han var sørpå så fra han kom hjem forrige onsdag og resten av uka + helga var det totalt avslapping på kalenderen. Vi har sett et par filmer og ellers gjort fint lite. Det er deilig å slappe av men jeg blir jo veldig rastløs til slutt så jeg var kjempeglad for at vi ble invitert på fest på 16 mai! Da dro vi til et vennepar og bestevenninna mi ble også med dit så det var skøy. :)



17 mai da? Det dalte snø ned fra himmelen her... i fjor var jeg hos den samme kompisen på 16 mai som i år bare at da hadde jeg på meg shorts husker jeg. Jeg har aldri hatt noen særlig tradisjon for 17 mai. Champagnefrokost? Hva er det? Dessuten så kom ikke min nye finkjole tidsnok i posten uansett... Så det ble avslapping og film da også gitt!

Da jeg blogget om falske øyenvipper sist(her) så hadde jeg allerede bestilt meg nye. De nye er tynnere, lengre og skal se mer naturlige ut. :) Nå har jeg testet de i noen uker og jeg liker de kjempegodt! Kanskje enda bedre enn de forrige siden disse føles enda mer behagelig ut på. *tommel opp* Jeg kommer nok til å blogge mer om falske øyenvipper fremover ettersom at jeg allerede har kjøpt meg 4 forskjellige nye typer. Ooops. ;)

Jeg har vanligvis ikke mascara på meg for tiden, kun på øyenvippene nede hvis jeg skal på fest eller i finere anledninger. Ellers så har jeg ikke lyst til å bruke mascara på vippene ettersom jeg vil at de skal vare så lenge som mulig, slik at jeg kan bruke de samme vippene flere ganger. Noen dager har jeg derimot mascara på øyenvippene helt ytterst men det hadde jeg ikke mens jeg tok disse bildene.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

"You're way too young to be broken. You're way too young to fall apart." - 3OH!3.

Jeg savner barndommen min, og jeg gleder meg til å bli gammel. Mens akkurat nå føles det ut som om jeg er i en slags ekkel og vanskelig mellomperiode av livet. Jeg er sliten, jeg er lei, jeg er håpløs og jeg føler meg som oftest bare i veien. Jeg er unødvendig bruk av oksygen.

Det jeg skriver høres sikkert veldig sytete og klagete ut men jeg er hverken utakknemlig eller trist. Jeg er bare ærlig. Jeg er svimmel og til tider skulle jeg ønske at jeg bare kunne besvime og våkne opp en bedre plass og i en bedre tid. Forhåpentligvis skjer dette før jeg besvimer i badekaret og glemmer at jeg ikke kan svømme. Neida, den var drøy. Hysj.

Jeg er spent på å se hvor livet mitt er om bare en måned fra nå av, men jeg får vel bare ta en dag av gangen.


Dette blogginnlegget skrev jeg ifjor. Nå går jeg lysere tider i møte. :)

I 2014 var jeg hjemme på øya mi(Andenes/Ainnes) så å si hver helg i 10 måneder. Det var mye fyll og fanteri og jeg savner den tiden utrolig mye. Da startet helgen min med en busstur på 2 timer, så hjem til mamma sin tomatsuppe for så å hoppe i dusjen og skifte klær før jeg ble hentet også bar det på vorspiel med en haug latter, mye sigarettrøyk, en del singstar og et par drikkeleker. Så var det ut på Riggen eller Mea og opprettholde den gode stemningen. :)

Jeg er heldig som har hatt så fine mennesker i mitt liv!





     













































Nå er jeg fri for sjanser. Jeg er så lei av å høre "vesst æ bære får en sjanse tell!" NEI. Jeg er kjent for å gi folk litt for mange sjanser, også sårer jeg meg selv i prosessen. Jeg har alltid satt alle andre foran meg selv, men det er det slutt på nå. For hva skjer når man setter alle andre foran en selv? Man drar seg selv ned i dritten også blir man ulykkelig og trampet på.

Jeg er sliten og jeg er lei. For det første av alt så orker jeg ikke mer, for det andre av alt så har jeg ikke råd til mer og for det tredje av alt så vil jeg ikke mer. "Vil du æ ska fer?" Jepp. Nå kommer jeg sikkert til å få en shitstorm fra mine nærmeste som advarte meg, men det er livet. Det var min feil å gjøre og nå må jeg takle konsekvensene.


Dette blogginnlegget skrev jeg for 1 år siden. Heldigvis har jeg en helt annen hverdag nå for tiden. :)

I fjor skrev jeg en Facebook-status som lyder som følgende: Kjære tyrker, selv om du er hot & sweet så fungerer ikke dette. </3



Jeg hadde da vært på tidenes spontanfylle sammen med min daværende bestevenninne. Vi hadde først vært i en bursdagsfest før så å dra ut på en uteplass her som nå er nedlagt... Der ble det shotting, shot på shot og hoppeslott... Jeg elsker jo å shotte tyrker men dagen derpå var jeg så sinnsykt klein. "I dag hater jeg meg selv og livet, selvfølgelig på en litt ironisk og humoristisk måte da. Jeg tror aldri at jeg har vært så beruset som jeg var i går i hele mitt liv. Jeg husker bare små klipp fra natten. Men det er kanskje like greit. Tydeligvis så har jeg gått rundt og sagt YOLO i går, mens jeg var "fraværende". En kompis skrev til meg at jeg så bra ut i går og jeg husker ikke engang at jeg møtte på vedkommende."

Note to self: shorts og shots går ikke overens.

"Jeg blir aldri dårlig dagen derpå. Bakrus, hodepine og kvalme eksisterer ikke. Men skam og fylleangst har jeg pirket litt borti. Jeg tror jeg skal gå i dvale nå. Sees aldri."

Det var den første og eneste dagen i mitt liv at jeg har opplevd fylleangst og jeg vil fortsatt rulle meg sammen som en liten ball i fosterstilling når jeg tenker på det. Jeg elsker fortsatt å shotte tyrker men etter den dagen så har jeg tatt det litt piano. ;)

Jeg skal ærlig innrømme at jeg er dårlig til å vaske sminkekostene mine, det blir så fort glemt. Jeg kommer gjerne på det rett før jeg skal til å bruke de og jeg kan jo ikke akkurat påføre sminke med våte koster. Tidligere pleide jeg alltid å kjøpe nye børster etter en stund - istedenfor å vaske de, mens nå har jeg funnet et par favoritter. Jeg er ekstremt "vanedyr" så jeg har faste koster til alt av produkter. Jeg tenkte at jeg kunne vise dere det i dag, samt hvordan man vasker børstene sine lettere med et såkalt Brush Egg. :)

Disse sminkekostene og produktene bruker jeg hver dag.
OLYMPUS DIGITAL CAMERA OLYMPUS DIGITAL CAMERA OLYMPUS DIGITAL CAMERA OLYMPUS DIGITAL CAMERA
OLYMPUS DIGITAL CAMERA OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg kjøpte mitt "Brush Egg" på Ebay og det hjalp meg faktisk overraskende mye!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg blir helt sjokkert hver gang jeg vasker sminkekostene mine, ettersom at det finnes SÅ mye overflødig sminke igjen på de!

De siste dagene har jeg mimret mye tilbake til Karlsøyfestivalen i fjor. Jeg skulle virkelig ønske at jeg kunne dra dit i år også men dessverre så kræsjer det med årets ferie(som jeg kommer til å skrive mer om senere). Jeg har kjempelyst til å dra tilbake til Karlsøya, for det var litt av en opplevelse! Det er en kjempefin øy og festivalen var superkoselig. Det er med god grunn at slagordet er "En festival med mening!" ♥ Forhåpentligvis så kommer jeg meg dit til neste år igjen!








Jeg har blogget mer om festivalen her: Link.

Jeg synes at det er helt sykt hvor stor innvirkning en person kan ha på ditt liv. Hvor fort ting kan forandre seg, og hvor lett en av dine nærmeste kan bli til en fremmed. Jeg har mistet kontakt med flere som en gang i tiden var mine nærmeste og det er aldri særlig gøy.

Selvfølgelig kan man bare skli fra hverandre med tid og avstand, men nå mener jeg heller de forholdene som aldri blir de samme igjen. Kanskje kutter man kontakten helt, eller kanskje kan det gå flere måneder mellom hver gang man snakker sammen men det fungerer fortsatt.

Da jeg gikk på skolen så var det jo alltid noen personer jeg ble sterkere knyttet til, som jeg møtte hver dag og gjerne var sammen med etter skoletid også, og i ettertid kan jeg jo se hvor mye disse personene endret meg - både i væremåte og talespråk(uttrykk).

Da jeg flyttet til Narvik for å gå videre på skole så mistet jeg kontakten med så å si alle mine nærmeste fra hjemplassen min. Jeg er en person som fort blir lei og gir meg hvis jeg føler at jeg er i veien. Når det blir slik at det bare er jeg som tar kontakt og bare jeg som forsøker å holde kontakten så orker jeg til slutt ikke mer, for da føler jeg meg masete og plagsom.

Det er også interessant og se hvor og hvordan man tilfeldigvis møter personene som plutselig blir en stor del av livet ditt. Ikke visste jeg da jeg var på festival og en bitch av en vakt kjeftet på meg for å stå ute og røyke på trappa at hun senere skulle bli min beste venninne, før så å ende opp som en fremmed for meg igjen...

Vi mennesker er alt for dårlig til å sette pris på det vi har. "Du vet ikke hva du har før du mister det." Man ønsker seg noe som er rimelig uoppnåelig og skulle man mot formodning få det så vil man bare ha mer, større, bedre.

Man er utakknemlig, rett og slett. Av og til får jeg slike øyeblikk hvor jeg bare sitter og tenker. Jeg er takknemlig. Takknemlig over min mor som bærte meg fram selv om jeg var en vanskelig baby, takknemlig over min far som alltid har vært mitt største forbilde. Takknemlig over mine brødre som har banket litt vett i meg. Takknemlig over min kjære som alltid støtter meg og holder føttene mine godt plantet på jorden. Takknemlig over bestevenninna mi som får meg til å le som ingen andre og takknemlig over bestekompisen min på øya som jeg alltid har det skøy med. Takknemlig over flotte kompiser, venninner, bekjente og resten av familien.

Men dette er noe jeg har lært meg - å sette mer pris på livet og de fine folkene jeg har i mitt liv. Fordi jeg har vært veldig utakknemlig tidligere. Ikke ta noe som en selvfølge, ikke ta noen for gitt. Vær flink til å si til folk hva du føler og hva du mener, ikke tenk at du alltids kan ta det i morgen.

Er du takknemlig så skal du se at du kommer langt i livet med gode sjeler rundt deg.

Husker dere at jeg skrev et blogginnlegg om at Kent skal ha avskjedsturnè og konsert i Oslo i oktober? - Her. Jeg surket litt over det ettersom at jeg sikkert ikke kommer til å få muligheten til å se de. Jeg har aldri sett Kent før men de er fortsatt et av yndlingsbandene mine. Det var selvfølgelig ikke nok med det, nå skal mitt absolutt yndlingsband også ha konsert i Oslo, i september(!)... Ja, jeg snakker selvfølgelig om Red Hot Chili Peppers. Det har vært yndlingsbandet mitt siden jeg var 8 år gammel. Jeg har aldri sett de heller før... *grine*

Av disse 2 så hadde jeg faktisk heller valgt å se Kent i år, ettersom at det er avskjedsturnè som vil si at til neste år er ikke Kent et band lengre... RHCP har jeg også kjempelyst til å se, men jeg skulle egentlig ønske at jeg hadde sett de mens John Frusciante var gitarist i bandet. Ikke fordi jeg synes at Josh Klinghoffer er dårlig, men come on - han er jo ingen Frusciante...


Jeg var en søt 15-åring som dro på juleball i Red Hot Chili Peppers t-skjorte og slips mens alle andre var stivpyntet...

Her kommer del 7 av "Pesten" - Ting som irriterer meg.

- Kabler som blir ødelagt med en gang. Jeg tror jeg har min femte eller sjette Samsung-lader nå. Og det er ikke bare for at jeg har chinchillaer som er glad i å smake på ledninger. Det er fordi at jeg synes det er helt latterlig at samsungen er designet slik at du stikker laderen i under telefonen. Hæ? Bare for at det skal være verre for meg å bruke telefonen mens den lader.

- Folk som ikke kan stå i kø uten å sukke og være tydelig irritert og stresset. Det er ingen som synes at det er gøy å stå i kø, og det går ikke fortere av at du står der og er direkte ufin. Hadde jeg jobbet i butikk og opplevd dette hadde jeg brukt ekstra lang tid før jeg kom til vedkommendes varer.

- Folk som absolutt skal være min venn på Facebook og følge meg ellers på sosiale medier, men som ikke hilser på meg eller i det hele tatt ser på meg når vi møtes ute. *Slette fra venneliste*

- Forespørsler om spill på Facebook. Nei, jeg vil ikke spille noe som helst slags boble/kube/jalla-spill. Til slutt blir jeg så lei at jeg blokkerer hele spillet, men det dukker jo alltid opp nye.

- Folk som tar seg selv alt for høytidelig, som er veslevoksen og best i alt. Jeg tar ikke meg selv høytidelig i det hele tatt og jeg trives veldig godt med det!

- Å bli fri for strøm på de teiteste tidspunktene. Når jeg skal gå ned på postkontoret og hente en pakke, let's go! Men nei.. jeg får ikke høre på musikk mens jeg går nei. Hrmf.

- Folk som snakker i munnen på meg, det er så ekstremt uhøflig! Man gir og tar, og venter på sin tur. Folk som alltid skal ha ordet og bare prate om seg selv... Gå å snakk i speilet heller.

- Folk som forventer at jeg skal droppe alt fordi de kjeder seg og vil finne på noe. Samme med folk som bare kommer på døra uten å spørre om jeg har planer først. Vi lever i 2016, og selv da jeg var barn pleide jeg å ringe til mine venninner for å høre om det passet at jeg kom på besøk.

- Når jeg akkurat har kledd på meg nye klær også klarer jeg å søle på de når jeg spiser, drikker eller pusser tennene. Jeg er så lat så som oftest orker jeg ikke å skifte til noe annet så jeg går heller rundt med tannkrem eller flekker fra energidrikker og salsasaus på toppen min.

- Tynnstrømpebukser. Det blir jo alltid hull i de. Jeg skjønner det ikke, jeg går og jeg sitter... Jeg klatrer jo ikke over et piggtrådgjerde! Eller hvis strømpebuksen min har blitt nuppete og folk(spesielt mannfolk) river i de slik at hele dritten går i oppløsning.

- Å støvsuge. Jeg hater å støvsuge siden jeg har allergi. Støvsugeren blåser bare alt opp i ansiktet på meg også er jeg helt ødelagt etterpå. Lenge leve kost og støvbrett!

I det siste har jeg fått høre fra flere folk - både fremmede og kompiser at jeg er "spydig". Dette synes jeg var litt gøy og jeg skyldte på at det er fordi jeg er fra Ainnes(Andenes). Men når jeg virkelig tenker over det så vil jeg ikke kalle meg selv for en spydig person. Jeg føler selv at jeg hverken er ufin eller upassende, jeg er meg selv og jeg kommer ikke til å tone meg ned for noen. Det viktigste er å trives med seg selv og de som ikke liker meg behøver ikke å være rundt meg heller.

Jeg har skrevet før at folk mener at jeg er veldig ærlig. Nå har jeg også fått høre at jeg er direkte. Noen måper og sier: "Ja, det va jo rætt fram! Ikkje nåkka gå rundt grøten hær næi!" når jeg spør om ting. Mens jeg har også hørt:"Du e så dirækte, løw it!"

Kanskje er jeg litt spydig, men det er jo bare gøy. Jeg kommer ikke til å endre meg i det hele tatt... Å være kjent for å være ærlig og direkte er vel ikke det verste uansett.

Siden jeg har vært ute på byen så å si hver helg de siste par årene så kan jeg fortelle litt om min erfaring med fulle, selvgode mannfolk. Jeg er veldig klar på at nei betyr nei. Jeg takler ikke mas så hvis et mannfolk prøver å overtale meg, "friste meg" eller prøver å inngå et kompromiss etter at jeg har takket nei til å for eksempel bli med vedkommende hjem, da blir jeg lei og irritert. Hvis vedkommende enda ikke gir seg etter det så blir jeg pissed. Da kommer sintemannen i meg ut.

Som jeg har skrevet før så er jeg ikke så ofte sint, men når jeg først blir sint da blir jeg ordentlig sint. En gang ble jeg holdt fast utenfor en uteplass av en fremmed bergenser som skulle dra meg med seg hjem. Planen hans fungerte ikke så bra - jeg er tydeligvis sterkere enn jeg ser ut.

Jeg har opplevd at folk har prøvd å tvinge meg til å være med og jeg har en ganske lang lunte men til slutt så tar det fyr. En gang brukte jeg 2 timer på gå hjem fra fest på grunn av selvgode mannfolk.

En gang hadde jeg på meg tights med hull på knærne og en kar begynte å stikke fingrene sine inn i tightsen min, jeg dyttet han bort først men han tok ikke hintet. Så sa jeg nei, men han fortsatte enda... Til slutt ble jeg så lei at jeg tok tak i lillefingeren hans og dro den bakover. Han overga seg tvert og jeg trodde faktisk at fyren skulle begynne å grine.

Nei betyr nei. Vennligst respekter det. Ikke prøv å overtale eller lure noen til å gjøre noe som helst mot deres egen fri vilje. Nå har jeg nevnt mannfolk som eksempler her siden jeg skriver av erfaring - men jeg vet om kvinnfolk som gjør dette mot mannfolk også.

Slutt med det.

Jeg hater å snakke i telefonen. Jeg har fått mye kjeft av folk ettersom at jeg ikke er så flink til å ta telefonen når noen ringer meg. Jeg liker det ikke! Send meg en snap, eller skriv til meg heller. Jeg liker å skrive, men jeg hater å prate - i telefonen vel å merke. Det er 2 personer jeg jevnlig snakker i telefonen med, og det er min kjære mamma og min kjære. Selv de(eller spesielt min kjære) klager på at jeg er så klein i telefonen.

Jeg synes at det blir så mye tørrprat, og jeg blir så lei. Jeg er en av de som gjerne går rundt hele leiligheten i løpet av en telefonsamtale. Jeg hadde en venninne tidligere som alltid ringte meg, selv om hun visste at jeg hatet å snakke i telefonen. "Hvilken unnskyldning har du for å ikke snakke med meg i dag da?" Jeg behøver vel ingen unnskyldning, jeg er bare ærlig og sier det som det er. Å bable om været? Nei takk, jeg kan heller kikke ut av vinduet. Har jeg lyst til å høre på litt sladder og drama så setter jeg på en episode av Gossip Girl.

Jeg er en lytter når det kommer til telefonen, ikke en taler. En telefonsamtale med meg høres gjerne slik ut fra min side: mhm, åja, okei, ja...

Kanskje jeg har et lite snev av "fonofobi" = angst for telefoner.

Herregud, nå som min kjære er borte så er jeg helt på trynet selv. Jeg "døgnet" natt til i går, det vil si jeg la meg i 10-tiden i går formiddag og sto opp halv 4. Resten av gårdagen så gjorde jeg ikke så veldig mye heller. Jeg dro en tur på butikken mens resten av dagen ble for det meste brukt til å sitte klistret framfor pc-skjermen på Youtube. Jeg holder på med å se alt av Therese Lindgren, men i går tok jeg meg en pause fra det og kikket på alle videoene til Dennis og Kristin(Styleconnection)... Så skøy!

Vel, noe produktivt fikk jeg faktisk gjort i går. Jeg ryddet i alle klærne mine og jeg fikk jammen vasket håret også gitt! Jeg har fortsatt ikke lagt meg enda for i dag... så jeg "døgnet" natt til i dag også. "Døgnet" = Jeg kommer sikkert til å legge meg snart. Flotters!


The bags under my eyes are prada.

Plutselig møter man en person, en person som i dine øyne er så hinsides nydelig. Vedkommende blir så det første du tenker på når du våkner om morgenen, og det siste du tenker på før du sovner om kvelden. Denne følelsen, den er fantastisk. Hvis du noen gang får en slik følelse eller kommer i nærheten av det så grip tak i den og hold fast med begge hendene. Det handler om å våge, om å satse og om å bare hoppe i det. "Den som intet våger, intet vinner".

Jeg blir craycray i en slik situasjon. Jeg blir til en stalker som vil imponere med å vite alt om bakgrunn og opprinnelse. Jeg blir clingy og ringer deg gjerne et par ganger på fylla. Jeg blir needy og fyller snapchat'en til vedkommende. Jeg blir ekstremt glad og vil alltid prøve å få vedkommende i godt humør.

Men samtidig så blir jeg også veldig nervøs, veldig teit og veldig skeptisk. Nervøsiteten kommer av seg selv, spesielt i edru tilstand. Jeg blir veldig dum og jeg hører liksom hjernen min roper til meg mens jeg snakker: "Nei! Hvorfor sier du dette Kristìn?!" Jeg blir skeptisk ettersom at jeg er redd, ingen vil vel bli såret eller skuffet. Det skal litt til for å få min interesse, jeg er noe kravstor når det kommer til en potensiell partner. Kanskje prøver jeg å lete etter feil, bare for å beskytte meg selv.

Fra nå av skal jeg la meg selv rives med.


Dette blogginnlegget skrev jeg for 1 år siden, mens jeg var søt og usikker.

Jeg har sett at både bloggere og youtubers har kalt videoer for "Storytime" og fortalt en historie som har skjedd de, enten da de var barn eller senere i livet. Jeg tenkte at jeg kunne prøve meg på en slik i dag. Før jeg gjør det så må dere huske på at jeg ikke tar meg selv så høytidelig.

I fjor var jeg i Bodø, jeg hadde fagprøve der og det var kaotiske tilstander. Historien starter i glasshuset hvor jeg var inne på Cubus en ettermiddag og kikket på klær. Jeg så på tightser siden det var lenge siden sist jeg hadde kjøpt meg en fin tights. Jeg skulle da prøve denne tightsen i prøverommet på Cubus, men da jeg kledde av meg dongeritightsen jeg allerede hadde på meg så falt det plutselig ut en truse... Det sier litt om hvor stresset jeg var. Den trillet bare ut av tightsen min og jeg vet enda ikke den dag i dag hvordan jeg hadde klart å gå rundt med den inni der... Ja, jeg gikk ut av Cubus med en brukt truse på innerlomma. Hvorfor skriver jeg dette? Fordi det er gøy, og ingen kan påstå at jeg ikke byr på meg selv i hvert fall. ;)

Hola chicas! I skrivende stund har jeg blitt gressenke. Min kjære er på kurs i Oslo, Skien og Trondheim og kommer ikke hjem igjen før onsdag kveld. Jeg har nok å finne på de neste dagene så tiden blir nok å gå fort, pluss at det er jo godt å få savnet hverandre litt av og til. Derimot synes jeg at det er veldig deilig å ha Snapchat nå! Jeg tenker tilbake på før(for 6 år siden) da vi hadde avstandsforhold, han i Bodø og jeg i Narvik - og vi kommuniserte over msn... *le*

I dag står litt Ebay-shopping på plakaten, det er nemlig lov å unne seg noe fint iblant! Nå er jeg kun på utkikk etter lette sommerklær. ;)


VSCO: versusverden
INSTA: versusverden

Δ
Shameless self-promoting all day erry day!

Jeg har aldri skjønt meg på folk som krangler, folk som er langsinte og bruker alt for mye tid og energi på bagateller. Selvfølgelig kan folk irritere meg, det er bare å lese innleggene mine som heter "Pesten", de inneholder ting og situasjoner som irriterer meg grønn... men nå mener jeg folk som virker som at de begynner å krangle med vilje - bare for å krangle.

Jeg har et vennepar som har kranglet mye den tiden de har vært sammen. I hvert fall tidligere, så å si hver gang vi var på fest så kranglet de. Dagen derpå var de bestevenner igjen og latet som ingenting selv om de kvelden før hadde reist hverandre dit pepperen gror. Jeg ble alltid så flau i disse situasjonene, så pinlig berørt. De kunne stå på et nachspiel og rope hverandre i ansiktet: "Jeg hater deg!" mens dagen etter så elsket de hverandre igjen...

Jeg husker spesielt en gang - vi skulle spise sammen før vi dro på fest, men da begynte de å krangle fordi hun mente at han hadde kjøpt feil hamburgerdressing... og da var resten av kvelden ødelagt. Altså... hæ? 

HVORFOR bruke unødvendig tid og energi på dette? HVORFOR orke det?

Jeg mener det samme om folk som tar helt av for småting som de selv har forårsaket, f.eks veltet et glass melk eller knust en tallerken. Jeg kjenner flere som blir sintemann i slike øyeblikk(som jeg har skrevet om før) mens jeg sier bare: "Det går bra, ingen døde." Jeg setter situasjonen litt på spissen da men det er jo faktisk sant. Hvorfor bruke unødvendig tid og energi på noe som ikke har noen som helst innvirkning på ditt liv egentlig?

Hvorfor er mennesket aldri fornøyd med livssituasjonen sin? Hvorfor strever man alltid etter mer? Man vil alltid ha mer, større, bedre. Jeg føler av og til at jeg er frøken aldri fornøyd. Uansett hvor mye penger jeg har, eller hvor mye klær jeg kjøper meg så vil jeg alltid ha mer. Man får aldri nok.

Det hjelper vel kanskje å prøve å sette mer pris på det man har, og trives med hvordan livet ditt er just nu - i dette øyeblikket. Samtidig så tror jeg at det ligger i vår natur å alltid hige etter mer. Det er ikke å være utakknemlig, det er bare slik vi er programmert.

Jeg er spesielt slik når det kommer til årstidene. Når det er vinter så savner jeg sommer, mens når det er sommer og varme så savner jeg vinter og jul. Jeg liker sommeren med tanke på lyset, solen, varmen, temperaturen... mens jeg liker vinteren på grunn av jul, snøscooterkjøring, peiskos og kakao. Det gjelder å se det fine i alt. Høst og vår kan være noe realt dritt med regn, sludd og sørpe men det er også fine farger på blad og løv. Vi går en fin tid i vente uansett om vi venter på sommer eller vinter.

Som jeg har skrevet før så har jeg vært en bitch. Tidligere i mitt liv klarte jeg ikke å sette pris på noe, hverken i mitt eget liv eller å glede meg over andres suksess. Men det er det slutt på nå. Etter mye jobbing med meg selv.

Jeg har vært mye sjalu/misunnelig i mitt liv, jeg har ikke klart å sett på andre jenter som pene individer. Jeg "hatet" de heller fordi det var mye lettere. Men jeg kom meg over det til slutt, etter mye psykisk arbeid.

Ja, det kan være vanskelig å skulle være stolt over seg selv når man føler at alle rundt seg har prestert og utrettet mye med master- og bachelorgrader, de rundt deg får barn og gifter seg, de vokser opp. Mens du selv føler kanskje at livet står litt på vent for deg. Vel... Du er ikke alene.

Jeg har skrevet før at jeg føler at alle rundt meg vokser og blomstrer som mennesker, mens jeg bare sitter her og spiser ostepop mens jeg følger med på et kinolerret. Men det er greit, i hvert fall nå - nå som jeg klarer å glede meg over andres suksess. Dessuten er det mye jeg kan glede meg over på andres vegne som jeg ikke vil oppleve selv... som å få barn. Jeg har ikke lyst på barn, men jeg er selvfølgelig glad på andres vegne, selv om jeg hverken blir sjalu eller misunnelig - ikke litt engang. :)

Jeg finner nok min plass i livet jeg også, til slutt.

Her kommer del 6 av "Pesten" - Det som irriterer meg.

- At det ikke er lov til å urinere offentlig. Dette skjønner jeg ikke? Skal man seriøst heller tisse på seg? Altså ja, jeg skjønner at man ikke skal stå midt på veien og provosere men at politiet kjører rundt bak utesteder for å se om noen står der og urinerer når det er en do-kø inne på 2 kilometer - det provoserer meg.

- Toaletter som koster penger. Unnskyld meg? Også påstår folk at det er for å forhindre ramponering og hærverk.. De styggeste toalettene jeg har sett har vært de med pengeautomater. På spisesteder har jeg hørt at det er påbudt med gratis tilgang til toalett men jeg vet om spisesteder hvor alle toalettene koster penger.

- Folk som tvinger sin lykke og klisj på andre. Denne må jeg kanskje ta meg selv litt i siden jeg har vært der, jeg har vært den lykkelige i parforhold.. hjerte hjerte. Men tenk på de som er singel og alene, og kanskje føler de seg litt ensom for så å se side opp og side ned av folk som holder rundt hverandre og kysser og er så lykkelige i kjole og dress.. Puke.

- Når du merker at folk ikke hører etter når du snakker. Spesielt nå som alle sitter med nesen ned i telefonen. De svarer bare "mhm" til alt også når jeg spør om et spørsmål så.. "Øøøh.." Sånnsett er jeg veldig glad for at jeg ikke har mobildata, for å være på "telefonfest" er ukult.

- Når jeg glemmer hva jeg holder på med. Jeg går inn på badet men så... Hm, hva var det jeg skulle her? Nei, det var sikkert ikke noe spesielt. Så går jeg og setter meg igjen og først da kommer jeg på at jeg skulle vaske klær.

- Å få stein i skoen. Eller enda verre, å få snø i skoen. Jeg skjønner ikke hvordan jeg får det til, skoene skal jo liksom være tett! Også må jeg stå der og balansere i sokkelesten mens jeg rister ut småstein.

- Når noen har samme ringetone som meg. På jobb var vi 3 stykker med samme ringetone og det var alltid like forvirrende.

- Folk som biter negler eller spiser på fingrene sine. Slutt. For det første av alt er det irriterende og for det andre av alt så blir fingrene/neglene dine stygge.

- Posen til soveposen. Den er jo alt for liten! Å ta ut soveposen er greit men når man skal ha den inn i det lille trekket igjen... Det er jo tydelig ikke designet for en så tykk og stor sovepose.

Hvor SYKT irriterende er det ikke når man klarer å knuse et helt pudder? I det siste har jeg knust både solpudderet mitt og øyenbrynspudderet mitt. Slapphendt eller? Jeg er veldig klønete men jeg blir likte sint på meg selv hver gang. Tidligere har jeg bare fortsatt å bruke pudderet etter at det var knust - de bitene jeg klarte å redde, eller så har jeg knust det helt og brukt det som et løspudder.

Men da jeg klarte å knuse mitt nye solpudder som jeg så å si akkurat hadde fått så fikk jeg lyst til å reparere det så jeg googlet litt og fant ut en effektiv måte!

Det første man må gjøre er å knuse pudderet helt, jeg brukte en teskje til dette. Så heller man i litt sprit(anti-bac) og legger en gjennomsiktig plastpose over, mens man bruker skjeen til å prøve å jevne det utover. Så lar man pudder stå å tørke(jeg lot mitt stå i 2 døgn bare for å være helt sikker) også kan man bruke det som kompaktpudder igjen! Mitt solpudder ser litt jalla ut nå siden jeg mistet en del av bitene på gulvet som gikk helt i oppløsning, dessuten var jeg ikke så nøye med å få det flatt/jevnt og fint. *le* Men nå kan jeg i hvert fall fortsette og bruke det. ;)

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Jeg ser nå at det ikke ser så veldig fint ut, men jeg er superstolt over at jeg klarte å redde det uansett. *rødme* Jeg kunne jo tørket av kantene da...

Dette blogginnlegget skrev jeg for 1 år siden.

"Studies have shown that writing about personal experiences and issues can improve mood disorders, reduce doctor visits and even boost memory."




I natt opplevde jeg søvnparalyse for første gang noensinne. Bestevenninna mi har vært plaget med søvnparalyse og fortalt meg mye om det. Jeg syntes jo bare at det hørtes spennende ut så jeg har googlet mye om hvordan man kunne oppnå det. Det er et par uker siden jeg begynte å sette meg inn i det - med videoer og informasjon, og i natt fikk jeg endelig oppleve det.

Det er skummelt/ubehagelig/ekkelt men jeg ble så glad siden dette er noe jeg virkelig har prøvd å få oppleve.(Ja, jeg er tydeligvis litt mentalt skadet) Jeg våknet i halv 3-tiden i natt og kjente at noen lå under dyna sammen med meg, jeg kunne se vedkommende men jeg kjente ikke igjen ansiktet. Personen holdt meg fast og jeg prøvde å få knyttet neven for å slå etter han men det eneste jeg klarte å bevege var øynene mine. Da jeg til slutt kom meg ut av paralysen og slo rundt meg med knyttneven så var det jo ingen der... Først ble jeg veldig forvirret og litt redd, men så tenkte jeg YES! Endelig.

Jeg håper at jeg får oppleve det flere ganger, det eneste som bekymrer meg litt er at kanskje jeg kommer til å bli ille plaget med søvnparalyse hvis jeg fortsetter med å prøve å tvinge det frem.

- Ikke bli i et forhold bare fordi du føler deg ensom.
- Ikke vær i et forhold bare fordi du ikke vil være alene.
- Ikke bli i et forhold bare fordi du er lei av å lete etter den rette.
- Ikke vær i et forhold hvis den du er sammen med ikke føles ut som den rette.

Hvis du har en eks-kjæreste som du har dumpet så kan du ikke tro at du bare kan knipse med fingrene også skal vedkommende komme løpende tilbake. Hvis du ville vært sammen med vedkommende skulle du vel ikke dumpet han/hun i utgangspunktet. Vil du egentlig ha personen? Eller vil du bare ikke at noen andre skal ha h*n heller? Hvis du går tilbake til eksen din fordi du er ensom eller lei av å lete så... Jeg har ikke ord.

Hvorfor tror folk at forhold skal fungere når det allerede har vært slutt? Jeg tenker slik at hvis det faktisk har vært offisielt og ordentlig slutt så var det nok en såpass seriøs grunn til dette at det ikke kommer til å fungere uansett. Ja, man kan prøve på nytt så mange forsøk man bare orker men jeg tror uansett at det er et dødt løp. I lengden handler det bare om å ha det bra og trives.

^ Slik tenkte jeg før. At hvis det hadde vært slutt mellom 2 personer så kom det aldri til å fungere igjen. Nå tenker jeg annerledes, nå tenker jeg som så at hvis man har fått litt avstand, frihet og pusterom fra hverandre så kan det gå seg til. Hvis man har vært borte fra hverandre over lengre tid før man velger å gi det en ny sjanse så tror jeg at det kan gå helt fint. Men hvis man gjør det slutt og er sammen igjen etter cirka 3 dager så tror jeg ikke at det blir noe bedre. Ja, jeg snakker av erfaring. Man kan ikke endre seg over natten, men man vokser med tid og erfaring.

- Du gir bare opp fordi det er lettere.
- Du gir det ikke en sjanse engang.
- Du bare har det dritt akkurat nå så da orker du ikke.
- Du er feig.


Unnskyld meg, men når ble det OK for andre folk å fortelle meg hva jeg føler? Akkurat nå i mitt liv er det mye som er ustabilt og jeg liker faste rammer, derfor blir jeg stresset og kanskje litt unødvendig paranoid. Men jeg vil være alene med mine problemer. Vil jeg gråte så gjør jeg det, vil jeg holde det inne så gjør jeg det. Enkelt og greit. Jeg føler at hvis jeg for eksempel skulle vært i et forhold nå så hadde jeg bare dratt vedkommende ned i dritten sammen med meg, og det hadde aldri fått noe bra utfall. 

"Du kan ikke trives med andre, før du trives med deg selv."
^ Jeg tror at det stemmer veldig bra, hvis livet ditt er kaos og du inviterer folk inn i ditt kaos kommer det nok ikke til å fungere i lengden.

Nå er det slutt på Kristìn Samvittighet Eriksen. Fra nå av skal jeg lytte til mine nærmeste venninner. "I'm no garlic bread!" Jeg er ikke noe second choice, og ingen skal måtte settle for meg. "Du blir jo dratt til alle kanter og får kjeft for ting ufortjent" Jeg har alltid vært så flink å gi råd til andre, men jeg må virkelig bli flinkere til å følge mine egne råd og rådene andre gir meg.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Dette blogginnlegget skrev jeg for 1 år siden. Herregud som livet mitt har snudd seg siden da, på en positiv måte. ♥

Jeg er veldig glad i å handle på nett. I desember lagde jeg adventskalender til kjæresten min med så å si bare kalendergaver fra Ebay og jeg handlet alle fjorårets julegaver på Ebay. Andre sider jeg liker å bestille fra er H&M, Nelly, Junkyard og Douglas. Jeg tok helt av med Nelly en stund - for et par år siden, men jeg tok meg selv i det og sluttet litt med det. Jeg var da en såkalt Nellyholic og bestilte klær fra Nelly hver eneste måned. So far har jeg bare bestilt klær fra Nelly 1-2 ganger i år *highfive til meg selv*



Jeg bestilte også veldig mye fra Yves Rocher før. VELDIG mye. Ofte 2-3 ganger i måneden. Jeg synes det var så kjekt siden man ikke måtte betale regningen før 3 måneder etter at man får produktene. På den tiden brukte jeg så å si bare sminke fra Yves Rocher også så det var jo greit mens nå varierer jeg mer med kosmetikk og makeup.

Jeg har forsøkt å minimere nettshoppingen, og jeg har erfart flere ganger at jeg heller burde kjøpe klær i butikk med mulighet til å prøve plaggene slik at de ikke blir for stor/små/kort. Jeg har blitt ganske flink. Ebay er jeg dessverre fortsatt ganske hyppig på siden det er så lett å tenke at "det er jo så billig" men jeg prøver å holde meg i tøylene der også. Istedenfor å hente fjorten pakker hver gang jeg sjekker postkassen så har jeg heller lyst til å glede meg over å få en pakke og vite hva den ene tingen jeg venter på er.

Processed with VSCO

Klær og ting fra Ebay som ikke blir brukt eller som ikke passer orker man jo ikke å sende tilbake uansett siden det bare blir ekstra kostnader av det så jeg skal ha en storopprydding snart og gi bort mye. Jeg er flink til å levere klær i UFF-containere. :)

For en stund siden bestilte jeg meg falske øyenvipper fra Ebay. Jeg hadde da ikke brukt falske øyenvipper siden jeg bodde i Narvik(les: 6-7 år siden). Jeg kjøpte meg så DUO-lim siden det vippelimet som følger med falske øyenvipper bare bruker å være dårlig dritt i min erfaring. *le*

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Her er jeg sminkeløs med kun vippene på meg(med dipliner under da). Ja, eg tar de på først, jeg vet at det ikke er "riktig rekkefølge" men det er slik jeg gjør det! ;) Jeg bruker heller ikke mascara på de ettersom jeg vil at de skal vare så lenge som mulig.

Da jeg dro hjem til Andøya i helga så tok jeg med meg mascara og lot vippene ligge hjemme, etter å bare ha brukt falske øyenvipper i noen dager. Det var stress å begynne med mascara igjen gitt!


På begge disse bildene bruker jeg falske vipper. Jeg er frelst. Lashes on fleek!

Jeg har skrevet før at jeg synes at det føles ut som at alle andre lever livet, mens jeg sitter og ser på mens jeg spiser ostepop. Det føles slik av og til. Jeg er bare en statist. Folk kjøper seg hus, får barn, gifter seg... What do I have to show for it? Vel, jeg har jo et fagbrev så jeg er jo ikke helt håpløs men... *le*

Av og til savner jeg skolebenken. Hadde jeg vært smartere så hadde jeg kanskje omskolert meg og begynt på noe nytt, noe som hadde sikret meg en bra jobb med trivsel og fine mennesker rundt meg. Jeg synes nesten at det virker litt romantisert å være student(???) Nå har jo jeg aldri gått på noe høyskole eller universitet men jeg synes at det virker veldig fint å studere noe som man synes er veldig spennende. Det virker motiverende og koselig... Jeg håper ikke noen slitne studenter leser dette mens de sitter og snøfter til meg. *dråpe i tinningen*

"Hadde jeg vært smartere" = Jeg føler meg under gjennomsnittet intelligent. Ukentlig føler jeg meg som en potet sammen med andre mennesker fordi jeg enten ikke aner hva de snakker om, eller så klarer jeg ikke å bry meg. Lillebroren min er så smart at han kan være med i Mensa... Sånn helt seriøst. Mens jeg tenker "cool story bro" når folk snakker om radon-nivå og jeg ser for meg noe som innebærer sporten golf når jeg hører om golfstrømmen.

Don't worry, dette er bare en litt komplisert tid i livet mitt. Jeg fyller 24 i år men jeg føler meg som en pensjonist allerede. Jeg får vel vurdere å investere i en rullator snart...

Jeg fant en artikkel om eks-kjærester + Facebook og jeg fikk lyst til å skrive litt om dette temaet selv. Jeg har flere ekser. Har jeg alle på vennelista mi på Facebook? Nei, men jeg har noen. Han jeg var sammen med forever og fant tilbake til - altså han som er kjæresten min nå... Vi hadde alltid hverandre på Facebook. Jeg fortalte alltid åpenlyst om han, at vi hadde vært forlovet og at vi enda hadde kontakt. Vi dro ut og spiste på bursdagen min selv om vi ikke var sammen, vi spilte fifa sammen, han hjalp meg å flytte osv. Vi hadde så mye historie at det var ikke til å stikke under en stol uansett. Jeg slettet noen bilder av oss på Facebook, det vil si de verste klisjbildene = kyssing og lignende. Men vi hadde opplevd så mye sammen... Barnedåp til gudbarnet mitt, konfirmasjon til lillebroren min og flere begravelser. Noen bilder fikk ligge der. Jeg prøvde aldri å glemme han. Han hadde alt for stor innvirkning på livet mitt uansett. Hjerte hjerte, nå føler jeg at jeg kanskje sporet litt av her men...

- Burde man slette eksen sin fra Facebook?
Det kommer an på situasjonen vil jeg si. Plager det deg å se hva vedkommende gjør/legger ut? Eller har du fått deg en ny kjæreste så kanskje det plager han/henne? Hvorfor skal du ha eksen der? Har dere fortsatt kontakt eller vil du bare ha muligheten til å stalke litt?

- Må man slette alle bilder av eksen sin fra Facebook?
Igjen, det kommer an på situasjonen. Jeg vil si at det er greit å ha bilder så lenge de ikke er ordentlige kjæreste-bilder med kyss og hjerter liksom. Men også her så må man jo ta hensyn til en eventuell ny kjæreste og hva han/hun hadde syntes.

- Kan man fortsatt ha kontakt med eksen sin?
Har du eks-kjæresten din på Facebook så er jo det en ting, men har du vedkommende på Facebook for å spamme vedkommende? Jeg har en eks-kjæreste som sendte meg opptil 10 snaps hver gang han var på fest, jeg svarte ikke på en eneste en men han ga seg ikke uansett... Det blir fort slitsomt, en stk. blokkering der gitt!

Prøv å snu på det. Hadde du likt at kjæresten din fortsatt var venn med sin eks på Facebook? Hadde du syntes at det hadde vært gøy å finne bilder av de sammen på Facebook? Hadde det plaget deg at kjæresten din fortsatt hadde kontakt med eksen sin? Det skal være like regler for begge parter. I mitt tilfelle er det kun med D at jeg har spart på bilder og både møttes og hatt kontakt jevnlig, og det er jo egentlig helt greit siden han er min igjen nå. ♥



Nå nevnte jeg ikke en gang situasjonen hvis man har barn med eks-kjæresten sin, ettersom at det er veldig fjernt for meg siden jeg aldri har vært i et forhold som innebar kids. Samme med om kjæresten din eller du selv er veldig sjalu. Sjalusi er ikke gøy, og det bare er du selv som kan jobbe med det.



Nå er jeg hjemme i barndomshjemmet mitt. Det ble dessverre ikke noe blogging i går ettersom at dagen gikk kjempefort og før jeg visste ordet av det så var det kickoff og russedåp! :) Fredagen var jeg sammen med bestekompisen min, vi drakk pils og tok oss en tur ut. I går derimot... håhå. Lillebrorsan har jo blitt en del høyere enn meg nå, pluss at han har skjegg så det er veldig mange som har spurt om han er kjæresten min. *le*

Vi hadde det uansett kjempegøy på fest! Det ble visst både dans og klatring i klatrestativ...



Kristìn

24, Sortland

Vegetarianer fra Nordland som bruker bloggen som et utløp - mitt fristed.

I N S T A G R A M:


©
Jeg eier rettigheter på alt av fotografi og tekst på bloggen selv, ergo er alt skrevet av meg.
Foto: Olympus E-420, Lumix DMC-FS14,
eller min Samsung Galaxy S5.

Kategorier

Arkiv

hits