For et par uker siden tipset bestevenninna mi meg om at man kunne bestille produkter fra KICKS nå og få regninga i september! Woah, det er vel en bra deal? Det endte med at jeg kjøpte meg et par BB-creams, translucent pudder, solkrem til ansiktet og vippelim fra DUO. :) Til nå har jeg brukt det sorte vippelime fra DUO ettersom at jeg alltid har dipliner under uansett - men det er jo litt ufresht med sorte limrester på øyelokkene når jeg tar av meg sminken på kvelden *le* så jeg fikk lyst til å prøve det hvite/gjennomsiktige. :)

Grunnen til at jeg kjøpte meg BB-creams er at jeg skal til USA(Florida) i helgen og da tenkte jeg å bruke en BB cream med solfaktor, istedenfor en tykk foundation. :) Jeg behøver sårt sminketips til varmen, ettersom at jeg aldri har vært på ferie på en så varm plass før!

Det har ikke blitt så mye blogging i det siste, og enda mindre skal det bli. Whaaat?! Jeg har nemlig tenkt til å la pc'en min være igjen hjemme mens jeg reiser på ferie til Florida. Jeg reiser i helga og kommer til å være borte i litt over 2 uker. Grunnen til at jeg ikke vil ta med meg datamaskinen er både fordi jeg tror at jeg ikke kommer til å bruke den så mye uansett og fordi at jeg ikke har lyst. Jeg har lyst til å slappe av og ha ferie liksom. Jeg ser for meg at ferien kun kommer til å bestå av bading, soling, shopping, alkohyler og koselige stunder med min kjære, svigermor, svigerbror, kjæresten hans og sønnen deres. :)

De siste dagene har jeg derimot vært helt søppel. Jeg stresser meg selv så ekstremt. I går kastet jeg opp to ganger av nervøsitet. Jeg overanalyserer og tenker så mye på flyturen at jeg får vondt i magen og blir fysisk dårlig. Jeg har aldri tatt fly så lenge før og jeg har heller aldri tatt fly ut av landet tidligere. Jeg har aldri tatt et så stort fly før - selv om alle mener at det er en positiv ting i forhold til Norwegian og Widerøe som jeg har fløyet med. Det var også snakk om at jeg kunne få valium før flyreisen men jeg har bestemt meg for å heller satse på å drikke alkohol for å roe nervene ettersom at jeg aldri har tatt valium før og ikke vet hvordan det hadde påvirket meg, men ved å drikke alkohol oppstår et nytt problem - da må jeg jo bruke toalettet, og jeg har aldri i det hele tatt sett et flydass. Hæsjtægg klaustrofobi. 

Ok. Nå har jeg satt ned foten. Nå er jeg ferdig å stresse med det. I går kveld gikk jeg å la meg i solarium for å få tankene over på noe positivt heller, og det fungerte faktisk. :) I dag har jeg vært i byen og kjøpt inn det siste jeg behøvde(les: sminke+++) til turen. Så ble jeg sittende på utecafè med en god venninne i over en time og det gjorde meg virkelig godt. ♥ Ellers så har jeg akkurat sett ferdig sesong 1 av The Catch. Spennende!

I så fall er du heldig!

Jeg har SÅ lyst til å dra tilbake til Karlsøya i år også - Jeg var jo der på hippiefestival i fjor. Dessverre kræsjer Karlsøyfestivalen med årets ferie som går til USA. Forhåpentligvis kommer jeg meg dit til neste år! Jeg tenkte uansett at jeg kunne skrive ned min huskeliste for festivaler. Karlsøyfestivalen var en real Festival med stor F... med det mener jeg at vi sov i lavvo og tisset på utedo.







- Forbered deg på all slags vær. Jeg hadde for det meste på meg støvler og fleecejakke.
- Solbriller og lette t-skjorter/topper er også et must!
- Skifteklær generelt. Vi opplevde både fint vær og regn så det gjelder å komme beredt.
- Eventuelt solkrem hvis det trengs.(Jeg ler mens jeg skriver dette punktet siden jeg er en hardbarka nordlending som såvidt har kjent sol...) 
- Det kan være litt tricky med hygiene på festivaler, så husk på antibac, våtservietter og toalettpapir.
- Ettersom at vi lå i lavvo så hadde vi jo vår egen plass å oppbevare ting så jeg hadde bag'en min, mat og drikke(les: alkohol og nøtter) der.
- Sovepose, liggeunderlag også videre. Vi stoppet på Mekk i Tromsø og kjøpte oss billige campingstoler som vi skrotet etter festivalen.



Ellers så spørs det jo hvordan festival man skal på og hvor tilgjengelig man er/vil være. Vi hadde ikke med oss powerbank'er så vi ble fri for strøm på alt av telefoner og fri for musikk i lavvoen - Men det var faktisk helt greit ettersom at det var en super opplevelse uansett.

I dag tenkte jeg at jeg kunne vise dere noe av det jeg er mest fornøyd med fra Ebay. Jeg har vært en Ebayholic i cirka et år nå. Jeg har tatt meg selv i nakkehåret og tatt en pause fra Ebay akkurat nå men jeg har bestilt ekstremt mye fint tidligere!


Nøkkelringer som jeg kjøpte til bursdagen til bestevenninna mi. ♥


Løsvipper, sovemaske og min "ugly christmas sweater".


Cateye solbriller, bikini og passcover.


USB(minnepenn), lue, matt lipgloss og Bob Marley t-skjorte.


My Calvins.

Processed with VSCO
Kopp til svigermor og Volbeat t-skjorte til min kjære.

Processed with VSCO
Tights og One Tree Hill t-skjorte.


Hårbånd og Hamsa smykke.


Initialet til min kjære. ♥

Jeg kunne ha fortsatt lenge, men jeg får vel heller lage flere slike blogginnlegg senere. :) Hvis det er noe du har lyst på link til så er det bare å spørre!

I fjor fikk jeg fagbrev som telemontør(telekommunikasjonsmontør). I dag fikk min kjære fagbrev som energimontør. Hipp hurra! Så nå er vi montører begge to. ♥ Jeg synes at det er morsomt å tenke tilbake på da vi gikk grunnkurs elektro sammen, hvem hadde vel trodd at vi skulle ende opp med slike ordentlige yrkestitler. ;)



Jeg regner med at det tar 6-9 måneder før han får hannes fysiske fagbrev i posten. *le* Ettersom at jeg nettopp fikk mitt!

Jeg og min kjære holder på å se Harry Potter-filmene. Jeg tviler på at vi får sett alle 8 før vi skal reise i helgen men vi får se. Vi skal jo på Universal Studios i Orlando hvor det finnes "The Wizarding World of Harry Potter". Jeg ble veldig nostalgisk av å se filmene, siden jeg så 2 av de på kino som barn.

Jeg begynte å tenke tilbake. I ungdomsårene begynte jeg å slite med angst(++) og barndommen min var kanskje ikke den beste. Jeg får lyst til å riste meg selv som barn og si at "Det du bekymrer deg for nå, har absolutt ingenting å si senere i livet". Mobbing for eksempel. Det faktum at jeg ble mobbet på skolen har ikke påvirket mitt voksne liv i noen grad. Annet enn at jeg synes at det er helt dust når jeg møter på vedkommende som mobbet meg mest/verst. Det er så falskt. Hun gir meg alltid en klem mens hun sier: Heeeeei! og jeg bare: Heeeeeei(du som mobbet meg hele barneskolen)...

Det jeg skulle fram til er at det du stresser med, sliter med eller bekymrer deg for i dag som 12/14/16-åring har ekstremt lite å si for ditt videre liv. Jeg husker godt hvordan det var, jeg ville bare bli voksen så fort som mulig slik at jeg endelig skulle få ta egne avgjørelser. Man tror liksom at det er så gøy å kunne bestemme alt selv. Men det er mye som følger med det å være voksen som ikke er så gøy. Å betale regninger, skatt, lån også videre.

Man tror også at det skal bli så jævli bra å flytte hjemmefra. Jeg trodde i hvert fall det. Jeg var bare 16 år når jeg flyttet hjemmefra. I ettertid synes jeg at jeg var en liten drittunge. Men der og da var jeg jo "sååå voksen". Jeg trodde at det skulle bli supert å kunne velge middagen min selv hver dag, bestemme selv når jeg ville legge meg, hva jeg ville gjøre hver dag også videre. Nei. I begynnelsen er det kanskje kjempegøy å handle inn mat og bestemme selv hva man vil spise men etter hvert så blir man så lei av både butikker og matlaging at man driter i hele middagen. Dessuten så er det så kjedelig å bruke penger på q-tips, dasspapir og vaskepulver... Det tenker man ikke over mens man bor hjemme.

Så kjære barn/ungdom - Ikke stress med å vokse opp for fort. Tiden går fort nok av seg selv.

Da jeg var hjemme i barndomshjemmet mitt hos familien tidligere i uken så begynte lillebroren min å snakke om at Florida er jo beryktet for å være en crazy stat. Jeg skal jo reise til Florida(Miami og Orlando) om en uke og det var derfor han tok det opp. Med det mente han at Florida ofte er på nyhetene, og ikke på en positiv måte. Seriemordere, voldtektsmenn, øksemordere, massedrap med skytevåpen også videre. Jeg tenkte ikke så mye over det før jeg leste på VG tidligere i dag om at det hadde vært masseskyting på en nattklubb i Orlando i natt. Pray for Orlando florerer nå rundt på internett.

Jeg ble sjokkert. Jeg scrollet meg inn på flere nyhetssider og leste om saken. 50 mennesker døde og over 50 mennesker ble sendt til sykehus med skader. Skytedramaet skjedde på en homseklubb(nattklubb for homofile)... Bra at jeg ikke har tenkt meg på homseklubb uansett!

Jeg håper at vårt opphold i både Miami og Orlando går smertefritt. Uten skuddveksling og terror.

I januar kjøpte jeg meg en almanakk fra Ebay, og den er fin! Jeg har aldri vært særlig flink til å skrive i almanakker tidligere, selv om jeg forsøkte mens jeg gikk skole. Men i år har jeg vært kjempeflink til å skrive ned alt av avtaler, møter og bursdager og det er jo så oversiktlig og greit! :)



Mmmm, biola med havregryn. ♥

Nå er det 1 uke igjen til vi reiser til Florida! Det vil si at vi reiser neste lørdag, men da går turen bare til Oslo. Søndagen reiser vi videre til USA/America/ Florida/Miami! Wohoo. :D Jeg gru-gleder meg fortsatt. Jeg er i hvert fall veldig spent. Jeg gruer meg til flyreisen og varmen... ettersom at jeg aldri har opplevd slik varme før så lurer jeg på om jeg kommer til å smelte! *le*

Jeg gleder meg til nye opplevelser, og ikke minst - shopping!

Først skal vi være en uke i Miami. Der blir det shopping, soling, bading også videre. Jeg har allerede sett på flere haul's så jeg vet hvor jeg skal gå for å handle. :)





Så drar vi til Orlando for å være der i en uke også. Der står Universal Studios på plakaten, pluss at svigermor har snakket om at det finnes spennende outlets der - så det gjelder å ikke bruke opp alle lommepengene i Miami! ;)

Jeg blir litt stresset av å tenke på det. Det er mye som skal gjøres før vi drar.
- Jeg vasker klær til den store gullmedalje.
- Vi må dra til svigermor og hente kofferten jeg skal låne.
- Jeg må pakke ferdig. Jeg tenkte å ta med meg klær for en uke og satse på å kjøpe meg klær til uke nr. 2.
- Jeg må få handlet det siste jeg behøver, det vil si lett fottøy som for eksempel sandaler + en ny eyeliner. 
- Jeg må skifte på buret til chinchillaguttene mine, kjøpe inn nok mat, og prate med han som skal passe de. Han har passet de før sånn sett, men det var i 5 dager. Denne gangen skal jeg være borte i 16 dager. Wuæææ!

Processed with VSCO

"Gresset er ikke grønnere på den andre siden, men bak skyene er himmelen alltid blå."

Jeg siterer meg selv fra et tidligere blogginnlegg gitt. ;)  Men det er sant. Hvis gresset er grønnere på den andre siden så har du glemt å vanne ditt eget.

I går leste jeg et delt innlegg på Facebook som satte tankehjulet i gang hos meg. Innlegget handlet om menn i forhold. Det lød slik: "Kjære ektemenn. Det er en grunn til at andre kvinnfolk er så mye mer attraktiv for dere enn det dama di er. Det er fordi at de kvinnfolkene dere sikler etter blir tatt vare på av sine menn. Gresset er ikke grønnere på den andre siden. Lær deg å ta vare på din egen kone så skal du se at hun også er attraktiv."

Altså... Unnskyld meg? For det første av alt - Hvem i guds navn synes at alle andre er mer attraktiv enn sin egen partner?! Da er det jo noe riv ruskende galt.

Jeg fortalte min kjære om dette og han sa at det sikkert bare var en bitter kjerring som hadde skrevet teksten. Greit det, men jeg synes uansett at den var stygg. Hvis du ikke synes at din egen ektefelle er attraktiv så hvorfor i guds navn er du sammen med vedkommende da? Dessuten synes jeg at det ble formulert på en fæl måte, liksom at alle mannfolk er overfladiske griser som bare bryr seg om utseendet.

Jeg skjønner jo på en måte poenget - man skal ta vare på sin elskede og ikke bry seg så mye om alle andre... men jeg synes fortsatt at det var en dum måte å skrive om temaet på.

Who peed in your cheerios?

Jeg er en rimelig positiv person, spesielt blant andre mennesker. Hvis jeg har en dårlig dag hvor jeg føler meg trist eller sint så legger jeg det igjen hjemme hvis jeg skal være sosial den dagen. Dessverre så er jo ikke alle mennesker slik. Alt for ofte møter jeg sure ansikter som glefser sinte kommentarer og svar til meg. Det kan være personen i kassen på butikken, en tilfeldig forbipasserende eller kanskje bussjåføren. Jeg er ikke en supersosial person selv men jeg forsøker i det minste å være hyggelig. Jeg sier alltid nei takk til kvittering og ja takk til pose. Jeg hilser alltid på bussjoføren/taxisjoføren når jeg kommer inn i kjøretøyet og jeg sier adjø til bussjåføren hvis jeg går av fremst i bussen.

Jeg tok buss tidligere i uken og som vanlig så smilte jeg til sjåføren. Null respons. Jeg bruker også å betale akkurat det beløpet bussturen koster, siden jeg har tatt den et par ganger nå(...) så vet jeg jo hva det koster. De fleste sjåførene setter pris på det og bruker å gi meg kommentarer som: "Næ, sjå dær!" Men neida. Denne gangen var det ingenting å hente hos den likegyldige sjåføren.

I alle yrkesfag - og spesielt innen servicebransjen så mener jeg at det er viktig å være hyggelig mot kundene sine - det er jo da de kommer tilbake. ;)

Etter at jeg var ferdig med å se alt av NRK-serien Skam så begynte jeg å se på en annen NRK-serie som heter Jeg mot meg. Det var lillebroren min som tipset meg om denne dokumentarserien etter at han hadde sett den i psykologitimene sine på skolen. Jeg kan vel si at serien gjorde inntrykk.

Serien handler om 8 unge folk med ulike psykiske lidelser. Angst, rusproblemer, spiseforstyrrelser, ensomhet også videre. Jeg anbefaler deg å ta en titt på det hvis du synes at det høres interessant ut. Selv om ikke alle kan kjenne seg igjen eller har hatt disse problemene selv så er det viktig å snakke om teamet. Depresjoner er jo for eksempel litt tabubelagt men vi må slutte å stikke det under en stol nå. Samfunnet må slutte å se ned på de som sliter med psykisk bagasje.

Tidligere slet jeg mye med angstanfall selv. På den måten at jeg hyperventilerte, gråt og jeg enkelte dager klarte jeg ikke å gå ut og møte folk. Jeg ble diagnosert med sosial angst i 2011. Jeg har både gått til flere psykologer og på sosial angst-kurs. Heldigvis er hverdagen min lettere nå, men jeg føler samtidig at angst og andre psykiske lidelser er noe man ikke blir helt kvitt uansett. Det har preget mitt liv veldig.

Ta en dag av gangen. Ikke stress med ting. Sett deg små mål og unn deg noe godt å spise eller kjøp deg selv en liten gave i belønning når du får til oppgaver eller klarer situasjoner som du har gruet deg til. Angsten før angsten - angst for å få angst er det verste.


Bildet er av 15 år gamle meg. Første gangen jeg åpnet meg og skrev litt om bulimien.

For 1 år siden klagde jeg på at jeg aldri hadde opplevd å få blackout etter en fuktig kveld på byen. Jeg ble kalt for "hobbyalkoholiker" siden jeg drakk og festet hver eneste helg i flere år. Grunnen til at jeg ville oppleve blackout var at jeg aldri hadde gjort det tidligere mens de rundt meg ofte snakket om det. Jeg konkluderte med at jeg ga meg vel alltid før jeg fikk såpass høy promille at jeg hadde fått blackout.

Plutselig en dag så opplevde jeg det. Det var skummelt gitt. Så begynte jeg å spise mindre/jeg begynte på en diett ettersom at jeg ville ned i vekt, da opplevde jeg plutselig blackout ofte. Sorte hull i hukommelsen min, mye snøvling og jeg gikk på tryne mer enn jeg gikk beint. Tidligere så levde jeg på ostepop, det har jeg blogget om før - og det er ikke en overdrivelse eller noe jeg bare sier. Jeg spiste ostepop istedenfor middag. Uansett så ble jeg hverken dritings eller fikk blackout av den grunn. Så begynte jeg å spise sunt. Salat, riskaker, gulrøtter og knekkebrød. Jeg innså fort at junk gir deg mer metthetsfølelse enn sunn og lett mat. Moralen i historien er: Spis deg alltid god og mett før du drar ut på byen. Ikke gjør som meg som heller drakk meg mett på pils.

Jeg er fortsatt glad i å ta meg en fest men nå har jeg innsett at det finnes mye annet fint i livet. Jeg behøver faktisk ikke alkohol for å være glad. :)

Er jeg feminist? Nei. Jeg er nok så langt i fra som det går an å være. *gapskratt*

Er jeg stolt over å være jente/kvinne/dame/hokjønn? Nei. Hadde jeg fått velge selv så skulle jeg lett vært mann. Jeg har gått et typisk "guttefag" på skolen - elektro. Jeg har kun brødre, jeg har gått i klasse med kun gutter og jeg har jobbet sammen med kun mannfolk. Har jeg lidd noen nød? Nei.

Tidligere hadde jeg flere guttevenner enn jentevenner, det vil si at jeg kom bedre overens med mannfolk. Jeg syntes at det var så lett å kommunisere med mannfolk ettersom at de er mer rett fram og ærlig enn kvinnfolk. Jenter hvisker, baksnakker og skaper drama. Har en dude et problem med meg så sier han det gjerne direkte til ansiktet mitt. En kjerring derimot kan fortelle det til ti av hennes venninner før jeg får høre det av en som fikk høre det av en som fikk høre det av henne...



En annen ting er dette med å få barn. Hvis man havner til sengs med noen dritings på en fest så har ikke gutten noe han skulle ha sagt hvis hun bli gravid og vil bære fram barnet. Kvinnfolket har all makten og det synes kanskje noen jenter at er rett og rimelig siden det er hennes kropp = hennes valg - men jeg synes at det er urettferdig. Plutselig sitter stakkaren der med skjegget i postkassa og må betale barnebidrag til barnet fyller 18.

Nå for tiden virker det som at der er "inn" å være feminist og at det er derfor så mange plutselig kaller seg selv for det. Jenter lar håret gro under armene, flasher tits og snakker åpenlyst om mensen fordi det blir sett på som feministisk... Til tider skammer jeg meg faktisk over å være kvinnfolk.

Før jeg ble vegetarianer så hadde jeg ekstremt mye vondt i magen. Jeg oppsøkte lege og konklusjonen var rett og slett at jeg ble dårlig av kjøtt. Kroppen min klarte ikke å fordøye kjøtt ordentlig. Hvis jeg spiste en pølse så kunne jeg ha vondt i magen i 2 dager etterpå liksom. Jeg lurer på om det er min egen feil siden jeg så å si levde på kyllingvinger tidligere. Jeg hadde et ekstremt kjøttinntak av kylling, entrecôte, skinke og schnitzel.

Det er mange som spør hvorfor jeg er vegetarianer og nå kan jeg gladelig svare at det er på grunn av dyrevern. Men det var egentlig ikke slik det startet. Alt startet i begynnelsen av 2013 da jeg skulle prøve en "kjøttfri måned". Jeg trivdes rett og slett så godt med det at jeg bare fortsatte. Så på over 3 år har jeg ikke spist en eneste liten kjøttbit, og kroppen min er helt annerledes enn før. Jeg føler meg mye lettere og jeg har sjeldent vondt i magen.

I begynnelsen var jeg pescetarianer som vil si at jeg spiste fisk. Etter et år sluttet jeg med det også. Var det vanskelig? Nei. Jeg er så sta så når jeg bestemmer meg for noe så blir det slik. Legen foreslo at jeg kunne prøve å kun spise kjøtt et par ganger i uka, men jeg så ikke helt vitsen med det ettersom at jeg risikerte å bli dårlig i flere dager etterpå. Dessuten er jeg alt eller ingenting. Either you're in, or you're out.

Jeg har alltid vært glad i dyr, og jeg hadde lyst til å bli vegetarianer da jeg var yngre også. Klassen min fikk en ny lærer som var vegetarianer og jeg synes at hun var så kul og inspirerende men fikk jeg lov av min kjære mor å bli vegetarianer? Nei.

Jeg trodde kanskje at jeg skulle savne kylling ettersom at det var det jeg konsumerte mest før. Men nå finnes det så mange soyaerstatninger at jeg har ingenting å klage på. Det var verre i begynnelsen da jeg ble uglesett for å være veggis og jeg levde på tilbehøret - det vil si grønnsaker, pasta, ris og saus. Nå for tiden virker det jo som om det er trendy å være kjøttfri! :)


Jeg kan ikke fatte at jeg levde på dyrelik i så mange år, spesielt ikke når det gjorde meg såpass dårlig. Men jeg var både uvitende om de gode alternativene som faktisk finnes og jeg var også hjernevasket av både tradisjon/arv og miljø.

"If slaughterhouses had glass walls, everyone would be a vegetarian"
- Paul McCartney.

Jeg er nok under gjennomsnittet flink. Jeg har skrevet et lignende blogginnlegg tidligere om at jeg føler meg under gjennomsnittet smart - link.

- Jeg er kjempedårlig i matte så min hoderegning er som regel alltid feil.
- Jeg er ikke flink til å tegne, alt jeg tegner ser ut som en misformet manga-figur.
- Jeg er ikke særlig organisert. Jeg har alltid vært rotete, arvet fra min far.
- Jeg er ikke husmormateriale en gang. Ain't no wifey. Bare spør mine kjære som fikk lilla skjorter etter at jeg vasket hans hvite t-skjorter sammen med en mørkeblå morgenkåpe...

Kjæresten min er kjempeflink. Han er flink på jobb, han er god i matte, han kan alt om bil, han kan geografi i motsetning til visse andre(meg) også videre også videre. Han er veldig lettlært og tar ting fort. Jeg derimot, jeg forstår ikke. Uansett hvor hardt jeg prøver så skjønner jeg ikke. For eksempel så skjønner jeg ikke dette med % alkohol i flasker. La oss ta en liten flaske Underberg som eksempel. 44% alkohol... med min logikk skulle man da blitt mye mer beruset av det enn en flaske vin med 8,5% alkohol. Jeg skjønner jo at det har med mengden å gjøre, og at Underberg-flasken er mye mindre... men samtidig så klarer ikke hjernen min å fatte konseptet. Jeg har hatt den diskusjonen med flere men alle har gitt opp å prøve og forklare det for meg.

Jeg har flere ganger blitt sett på som en kronidiot når jeg har svart feil på spørsmål, eller spurt andre om spørsmål som tydeligvis er helt på tryne.

Jeg føler at det eneste jeg noensinne har vært flink til er å skrive. Norsk og engelsk har alltid vært fagene jeg fikk best karakterer i på skolen. Jeg har alltid likt å skrive. Når jeg har klaget over at jeg ikke er flink til noe så har jeg fått svar som: "Eeeh... du e flenk å blogge(?)" Skriving er terapi for meg, uansett hva som har skjedd eller hva som plager meg så får jeg alltid ut alt av frustrasjon/sinne/tristhet ved å uttrykke meg på bloggen. Som jeg har skrevet før så blogger jeg alltid best når noe plager meg. Kanskje jeg skulle ha blitt journalist likevel, slik som rådgiveren min på ungdomsskolen mente.

Søndag, aka den verste dagen i uken - også kjent som styggesøndag. Jeg vet egentlig ikke helt hvorfor jeg har slike søndager som jeg kaller for styggesøndag. Det er uavhengig av om jeg har vært på fest eller om jeg har vært edru, og uavhengig av om jeg er alene eller ei. Så ikke er det ensomhet og ei heller alkohyler som er årsaken. Jeg mener at det er fordi at man får så mye fritid på "hviledagen". Tid til å tenke og la hjernen vandre fritt i kaos.

For et par år siden var styggesøndagene verre enn de er nå. Så det har jo i det minste skjedd framgang. Jeg pleide å la alt av problemer og tanker ligge å ulme under overflaten helt til søndagen kom, da eksploderte det og jeg var som regel i veldig dårlig humør. Jeg gråt mye før. Jeg er en ganske følsom person egentlig, jeg kan gråte av filmer, jeg kan gråte av glede, jeg kan plutselig begynne å gråte av savn. Nå for tiden så gråter jeg ikke så ofte men jeg tror samtidig at det er bra å gråte iblant. Da får man ut følelser og negativitet, også kommer man seg over ting ved å gråte ferdig.

Dessuten kan det være veldig godt å kunne gråte. Men slik har jeg ikke alltid tenkt. Det var faktisk psykologen min som fikk meg til å innse at det å gråte ikke er en svakhet. Det er for eksempel mye bedre å gråte enn å drive med selvskading(kutte seg) for å få ut smerte. Ja, jeg snakker av erfaring.

Er du trist eller har en dårlig dag og føler deg nede? Gråt.
Du er bare menneske, og det er fullstendig lov.

I dag tenkte jeg at jeg skulle dedikere et blogginnlegg til den mest utakknemlige jeg kjenner. Du som ble sur fordi jeg kjøpte deg Tuborg i flaske og ikke på boks. Du som ble surken hvis jeg ikke kom hjem med Jack Daniels til deg. Du som ble sur hvis jeg ikke ville spandere inngang på deg på baren, selv om jeg hadde lyst til å dra på den andre uteplassen med gratis inngang. Du som surket hvis jeg ikke ville kjøpe deg en ny boks snus.

Men jeg skjønner det, du surket fordi det fungerte. Jeg orket ikke å høre på ditt syt, så jeg kjøpte deg snus og alkohol, og jeg spanderte på deg det du ville ha. Jeg blir så irritert av å tenke på det. Jeg brukte så mye tid, krefter og ikke minst penger på deg. I begynnelsen var det gøy fordi jeg følte meg hyggelig og du ble alltid glad og takket. Jeg likte å kalle meg selv for "sugarmama"... men så ble du så vant til det at du ble direkte sur hvis det var noe jeg ikke ville kjøpe til deg eller spandere på deg.

Jeg skjønner ikke hvorfor du fortsatt ringer meg, plager meg. Just let it go already.

Hvorfor er dette en ting?! For dere som ikke vet hva "clickbait" er så er det når et blogginnlegg eller en nyhetsartikkel har en overskrift som skal fenge lesere til å trykke seg inn på deres side men når man leser det som står lengre ned så handler det ikke om det man tror, eventuelt så blir ting veldig overdramatisert. Overskriften er altså blåst helt ut av proposjoner. For eksempel hvis en gravid blogger skriver: Vannet har gått! så tror man jo at hun er på tur å føde... men neida, det var visst bokstavlig talt vannet i springen som var borte et par timer gitt!

Bloggere(og nyhetssider) gjør jo såklart dette for å få lesere, men det er ganske dust egentlig. Tenk hvis TV skulle ha gjort det samme og vist en reklamesnutt som ikke hadde noe som helst med programmet eller programmets innhold å gjøre. "I kveldens episode: Thomas Numme døde!" også ser man på Senkveld så ble Thomas Numme overlykkelig og "døde av glede"... *klask i panna*



Jeg skjønner hverken når eller hvorfor det ble sosialt akseptabelt å holde på slik? Det irriterer meg grenseløst. Samme med de Facebook-oveskriftene som lyder slik: "Du vil ikke tro hva som skjedde videre!" Alle klikker seg inn for å se, men det var mest sannsynlig noe helt forutsigbart som skjedde.

I lengden tror jeg egentlig ikke at det er så veldig lurt å holde på slik heller. I hvert fall ikke som blogger ettersom at jeg har hørt om flere som har kuttet ut diverse blogger fordi de er drittlei av villedende overskrifter. Selvfølgelig kan det bli vanskelig å finne på unike overskrifter etter at man har blogget i noen år - trust me, den forrige bloggen min hadde jeg i 6 år så jeg vet hvordan det er... men man behøver jo fortsatt ikke å lure folk.

Takk for meg!

Jeg er ikke en person som hater mandager, jeg liker mandager ganske godt. En ny, blank start på uka! Denne mandagen var jeg i Harstad sammen med foreldrene mine. Bønder på bytur. ;) Jeg og mamma var på shopping, og jeg fikk et par fine ting hos henne som jeg tenkte at jeg kunne vise i dag.

Jeg fikk en powerbank til mobilen min. Mamma har skrytt så mye over sin powerbank at jeg måtte jo skaffe meg en slik selv. Pluss at det er jo kjempelurt å ha en slik ettersom at jeg reiser til USA om et par uker og jeg aner jo ikke hvor mange reiseadaptere vi kommer til å ha med oss på turen. :)

Jeg fikk også en slettetang, hurra! Dumme meg ga jo bort alt jeg hadde av stylingverktøy da jeg hadde dreadlocks... jeg hadde en krølltang, en ion-børste, en mini-slettetang og en slettetang og jeg ga bort alle sammen. *klask i panna* Så når jeg klipte meg så tipset frisøren/bestevenninna mi meg om å heller krølle håret med en slettetang siden man får mye mer tilfeldige krøller av det, så det ikke ser så stivt ut. :) Så jeg fikk denne hos min kjære mor. ♥ Jeg har prøvd den et par ganger til nå... men jeg synes ikke at jeg er noe særlig flink. *le* Jeg må vel ta meg en tur på Youtube å kikke litt... Dessuten, øvelse gjør mester!

Processed with VSCO

Kristìn

24, Sortland

Vegetarianer fra Nordland som bruker bloggen som et utløp - mitt fristed.

I N S T A G R A M:


©
Jeg eier rettigheter på alt av fotografi og tekst på bloggen selv, ergo er alt skrevet av meg.
Foto: Olympus E-420, Lumix DMC-FS14,
eller min Samsung Galaxy S5.

Kategorier

Arkiv

hits