I går var jeg hår og makeup-modell for en lærling på Sax & Kam på Sortland. Temaet på oppgaven hennes var "rocka". Hun klipte opp håret mitt, graderte og klipte alle tupper. Sist gang jeg klipte meg var i juni så det var kanskje på tide. ;) Jeg fikk også undercut i nakken! Det vil si en barbert trekant. Til slutt flettet hun håret mitt og sminket meg med sort øyenskygge og rød leppestift. Under får dere se resultatet! 

{

"I know I can treat you better than he can and any girl like you deserves a gentleman." - Shawn Mendes.

Man gir, og gir, og gir. Ingenting forandrer seg. Vet du hvorfor? Fordi det ikke handler om alle de andre. DU må ta tak i livet ditt og stå opp for deg selv. Hvis du ikke klarer å verdsette deg selv, være glad i deg selv og stille krav så kommer folk til å fortsette å trø på deg. Du gir de jo faktisk lov til å bruke deg som sin personlige dørmatte. De ser ingen problem med det. Ingenting endrer seg over natta. Folk er utakknemlige og kravstore. Uansett hvor mye du gir av deg selv så kommer det aldri til å være nok for vedkommende som ikke setter pris på deg.

I dag er jeg overlykkelig over å ha en fantastisk kjæreste som alltid er så ubeskrivelig snill med meg, og som overrasket meg med vin i helga. Det er de små tingene som teller. ♥ Det skal så lite til for å vise takknemlighet. Gi dine nære og kjære en liten oppmerksomhet i hverdagen og du kommer til å få smil, latter og glede i retur.

{

Jeg har allerede begynt å grue meg til jula... Jeg elsker julegaver, adventskalendere, pepperkaker, gløgg, julemusikk og den herlige stemningen. Da jeg var yngre elsket jeg alt med julen. Nå derimot - Not so much.

Jeg blir irritert når jeg får snaps av kompiser som sitter å tar seg en juleøl med familien. Jeg blir misunnelig når jeg ser familier som feirer nyttårsaften sammen. Jeg blir smålig sjalu på folk som bare hygger seg og har det topp.

Jeg husker at svigermor spurte meg i fjor hva julemiddagen min var... Potet. Jeg er jo så "vanskelig å ha med å gjøre" siden jeg er vegetarianer.



Vi går aldri overens lengre enn en helg. I lengda blir det dritt.

I det siste har det vært en del snakk om løver i media. Løver i fangenskap. 

GoXplore er en organisasjon som får frivillige norske voksne og ungdommer til å betale stive summer for å reise til Zimbabwe og jobbe med noe de tror er en god sak som hjelper løver. "Kids & Lions gir deg mulighet til å kombinere både barn og dyr." Det vil si at man får jobbe med skoler, barnehjem og villdyr i Zimbabwe. Det høres jo ut som et kjempebra initiativ, helt til man innser at det ikke er dyrevennlig i det hele tatt. Snarere tvert om. Det er dyremishandlig hvor løver blir holdt i bur for så å bli solgt til jegere. Ærlig talt så oppfordrer de faktisk til både jakt og massedrap av løver.

Jeg hadde lyst til å reise og delta da jeg var yngre. Men nå som jeg har satt meg inn i hva det egentlig innebærer så kommer jeg ikke til å nærme meg Zimbabwe.



Løfter og løgn.

I går leste jeg en kommentar på Facebook som jeg synes at var så brilliant at jeg må skrive om det. Det var en jente som spurte etter tips og råd. Hun var i et dårlig forhold og visste ikke hva hun skulle gjøre. Da fikk hun en kommentar som lød slik: Se for deg en sandwich. En sandwich med masse digg fyll som ser kjempegod ut. Men ettersom du begynner å spise av den så finner du små drittklumper inni den. Vil man da si at sandwichen var god? Nei. Med andre ord så kan ting se så bra ut fra utsiden men egentlig være helt dritt.

Et dårlig forhold kan bli kamulfert av det lille positive man har. Men når det blir mer negativt enn positivt så er det ikke verdt det. Been there done that. "Når han er snill, så ER han snill" - Det funker ikke slik. Man skal gjennomsnittlig ha det fint. Med respekt, humor, glede, trygghet og ærlighet. Alltid. ♥

Blod er tykkere enn vann - men vann smaker bedre.

Det sies at man ikke kan velge familien sin. Det er forsåvidt sant. Men ettersom man vokser opp så starter man jo etterhvert sin nye og egen familie. Pluss at man gjerne får en svigerfamilie med på kjøpet. Min svigerfamilie er fantastisk. ♥ Både svigermor, svigerfar og svigerstemor.

Jeg skulle ønske at familie var like "enkelt" som vennskap. Jeg skiver det i anførselstegn ettersom at visse saker aldri er enkle uansett, men har man et dårlig vennskap så kan man kutte ut personen totalt. Man kan jo kutte ut familie også men det er mye vanskeligere, og mye mer drastisk. Selv om jeg vurderte det da jeg var yngre. Jeg ville fjerne/bytte ut det ene etternavnet mitt, jeg bruker det jo aldri uansett.

Takket være deg så har jeg slitt mye med det psykiske. "Koffør ska det feile dæ så mykje?!" Etter flere helsesøstre og psykologer klarte jeg endelig å innse at problemet ikke ligger hos meg. Jeg krever ikke mye, men normal folkeskikk hadde jo vært fint.

I natt kom det siste albumet av Kent ut. Best of Kent. Med 4 nye låter. De siste sangene Kent noensinne kommer til å gi ut. *klump i halsen* Jeg har mixed feelings. På en måte så gledet jeg meg kjempemye til de nye sangene skulle komme, men nå føler jeg meg trist siden det aldri kommer flere.

Det er nå 3 uker til avskjedskonserten i Kiruna og jeg lurer på om jeg kommer til å stå der og gråte som et barn.

Om jag hade lite kärlek så var den till dig. 
♥♥♥

{

Forleden dag fant jeg skjorta di nederst i klesskapet mitt. Den gule flannelskjorta med grønne striper. Jeg ble overrasket over meg selv siden jeg nesten ble litt sentimental og nostalgisk.

"Sigaretter, tomme flasker. Han er heldig, han er heldig.
Denne vinen, denne vinen var til oss"
- Unge Ferrari.

Jeg har sett deg gråte. Jeg har sett deg naken.

Vi hadde ingen framtid. Men vi hadde det gøy. Livet var en fest. Og det var forsåvidt ganske skøy - så lenge det varte. Til realiteten slo inn og hverdagen kom.

Jeg er rystet. Bare i dag har jeg lest så mye sjokkerende på facebookgrupper og jeg er faktisk bare medlem av 3 stykker. Den ene er en sminkegruppe hvor spørsmålet basically var: Er det bare jeg som synes at highlighter er stygt? Det stod ikke ordrett slik men det var jo det poenget var uansett... Hvorfor bryr folk seg så ekstremt? Liker du highlighter - bruk det. Liker du ikke highlighter så lar du vær. Det er faktisk så enkelt. Folk bryr seg alt for mye om hva andre gjør, tenker og mener.

Den andre gruppen handler om vegetarisk mat. En dame spurte etter tips og råd siden hun har en håpløs mann som enten ikke snakker til henne eller så kjefter han på henne og maser om at hun må spise kjøtt... Hva skjedde med respekt? Hva skjedde med å få ta egne valg? Jeg er vegetarianer selv så jeg vet godt hvor mye kritikk man kan få. Jeg har til og med en eks-kjæreste som prøvde å få meg til å spise kjøtt etter 3 år uten... Det er uakseptabelt og direkte stygt gjort. Jeg ble genuint lei meg på kvinnens vegne.


Frihet.

En av facebookvennene mine skrev en status som lød slik:"Kunne du slettet en venn fordi han eller henne hadde feil politisk syn?" Og kommentarene var mange. Alt fra folk som svarte at de fjernet homfober og rasister til folk som sa ja, de hadde slettet folk på grunn av politiske uttalelser. Mitt svar var: Nei. Folk er forskjellige og det hadde jo vært kjedelig hvis vi alle var lik og mente det samme. You do you boo!

Jeg har et snev av OCD. Spesielt når det kommer til Youtube. Når jeg begynner å følge en ny person på Youtube så må jeg se ALLE videoene på den youtubekanalen. Da mener jeg absolutt ALLE.

Noen av de jeg har sett alt av er Jenna Marbles, Julien Solomita, Therese Lindgren, Jeffree Star, Nigahiga, Bart Baker, Anna Akana, MaxNoSleeves, Kingsley og selvfølgelig diverse bloggere. Nå holder jeg på med å se alt av Manny MUA, Jaclyn Hill og NikkieTutorials.

The struggle is real.



Jeg er slik når det kommer til sminke også. Jeg kan for eksempel ikke begynne på en ny highlighter før jeg har brukt opp den jeg originalt brukte. Jeg har alltid reserve-produkter liggende men jeg kan ikke åpne de eller teste de før de gamle har blitt tom.

Av og til har jeg så sinnsyke stalking-skills at jeg blir imponert over meg selv. For eksempel så ringte en kollega av min kjære angående en annonse på en kjøpe-bytte-selge-gruppe på Facebook. En selger hadde lagt ut en Apple TV og han lurte da på hva selgeren skulle ha for den. Da han bare fikk en stygg kommentar tilbake begynte han og stusse litt.

Så spurte min kjære om jeg kjente til noen med det navnet, og jeg gikk og kikket på facebookprofilen hans. Min første tanke var at: Hei, han ligner jo på Heath Ledger! To googlesøk senere og jeg fant profilbildet hans... Det var jo nemlig et bilde av Heath Ledger... 

Jeg er så god. *raise fist* Ok, nok skryt nå.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Gammelt bilde. Hello baby dreadies!

Det er mye snakk om kroppspress i media for tiden. Unge jenter legger seg under kniven og sprøyter inn gift i hytt og gevær. Jeg skjønner det.

Jeg har hatt lyst til å operere min egen kropp, og i en viss grad så vil jeg fortsatt det. Men ikke mine personlighetstrekk som gjør meg til meg. For eksempel så synes jeg tidligere at jeg hadde en uhyre stor nese. Den var gedigen, tjukk og i veien. Nå derimot, nå bryr jeg meg ikke om nesen min lengre. Jeg piercet septum(oksering) i nesen min på 18-årsdagen min og siden den gang har jeg vært fornøyd. Jeg synes at piercingen tok fokuset bort fra nesen min og over på selve ringen heller. Skjønner jeg derimot at andre vil ta en neseoperasjon? Ja. Men tenk på hvis du en dag får en datter, som har din gamle potetnese. Kommer du da til å synes at datteren din har en stygg nese siden det var den samme du selv hadde før du opererte deg? Mest sannsynlig ikke.

Vil du ikke at datteren din/barnet ditt skal ligne på deg?
Med din nese, dine kinnbein og din panne?

{

Jeg skjønner at vi er utseendefiksert for tiden og at idealet av en kvinne er formfull med store bryst og en rund rumpe. Dessverre kan vi ikke alle ha dobbel D i bh-størrelse og schvære rumpeballer. Og ikke minst - tenk hvor kjedelig verden hadde vært hvis alle var lik! Du er unik og det er jo det som gjør deg til akkurat deg.

For noen år siden var mitt motto: Jeg er kanskje litt gal, men jeg tør i det minste å være original.

I dag har min kjære bursdag! ❤ Eller som jeg skrev til han på en av pakkene hans og på Facebook: "Shit pomfritt, du er min favoritt!" Så i dag har jeg slått på stortromma og både bakt oboykake og lagd hjemmelaget pizza som vi har koset oss med. :) I morgen blir det en aldri så liten feiring med gode venner og alkohyler.

I bursdagsgave fikk han hele 4 pakker fra meg, Dayuuumn gurl! De inneholdt en genser, en hoodie, en jakke/parkas og masse godteri. :) Bursdagsbarnet var i det minste fornøyd! Han er som et barn - han blir mest glad for de gavene han kan konsumere. ;)

{

Her om dagen var jeg og min kjære på butikken og handlet mat. Plutselig kommer det et par forbi oss som prater høylytt om et annet navngitt menneske... "Hvem har en kongepuddel når man ikke har jobb? Når man såvidt har råd til mat?!"

Dette er selvfølgelig ikke den verste drittslenginga jeg har vært vitne til men jeg synes at folk burde tenke seg om... Det finnes øyne og ører overalt. Og hva hvis vedkommende elsker hunden sin over alt i verden og heller prioriterer å bruke sine cæshmånnis på hundemat enn å unne seg selv saker og ting? I mine øyne er det fullt forståelig siden jeg er dyrevern101. Hvis du er en dyrevenn så skjønner du at det finnes personer som hadde gått til enden av jordkloden for kjæledyret sitt.

Uansett, jeg mente ikke å spore av i dette innlegget og skrive spesifikt om dyrehold men jeg skulle bare fram til at det var vel strengt tatt en konversasjon paret heller kunne ha hatt hjemme eller i bilen sin.

Da jeg ble singel for over 2 år siden så hadde jeg ikke lyst til å snakke om bruddet. Jeg ble jo dumpet. Det er ikke noe gøy å ha hjertesorg for å si det slik. Jeg vet jo at minst 80% av de som spør bryr seg ikke, de er bare nysgjerrige eller vil ha noe å fortelle videre/sladre om. Jeg fortalte selvsagt mine nærmeste om det, men de utenforstående de kunne reise dit pepperen grodde for all I care.

Siden jeg hadde lite lyst til å møte på ekskjæresten min på byen så reiste jeg hjem til øya mi og familien min så å si hver helg i 10 måneder. Det var egentlig en ganske dårlig plan siden jeg uansett møtte han på jobb og sprang på han på butikken. Pytt pytt.

Mens jeg var hjemme på øya mi så var det mye alkohol med i bildet. Det endte som regel med både vors, fest og dansebar hver fredag og lørdag. Etterhvert som ordet spredde seg om at jeg var singel så var det flere som prøvde seg men jeg var ikke ute etter et nytt forhold. Jeg og min kjære var sammen i mange år og jeg behøvde tid for meg selv. Så jeg takket nei til folk på fylla. Da fikk jeg såklart kommentarer som lød slik: "Ka? E du lesbisk eiller?!"... Dette fikk jo selvsagt Andøya sin verste sladregjeng med seg og før jeg visste ordet av det så hadde jeg et rykte på meg for å være lesbisk. Hvis jeg ikke var lesbisk hvorfor skulle jeg da jobbe som telemontør, ha dreads og ikke ville snakke om bruddet mitt... Man skulle nesten tro at Andøyposten hadde hatt et bilde av meg på forsiden av avisen med overskriften: David dumpet Kristìn fordi hun er lesbisk.

"Velkommen til Nordland, der ryktene spres fortere enn skogbrann."

I begynnelsen svarte jeg selvsagt nei til påstanden om at jeg var lesbisk. Men jeg innså jo fort at jo mer jeg prøvde å benekte det - jo mer trodde folk at jeg faktisk var lesbisk. Så det endte med at jeg enten ikke svarte noe som helst eller så svarte jeg: Ja, hva hvis jeg er det?! Er det et problem??? Da ble folk svak og jeg fikk svar som: "Nei nei, jeg har en tante/onkel/kompis som er homofil/lesbisk. Jeg har ingenting i mot skeive folk!"...



Det var min storytime om hvordan jeg ble beryktet som lesbisk i nesten ett år. Heldigvis trodde i det minste min kjære mor på meg, ellers hadde jeg vel blitt arveløs...

Don't make someone your everything because if they leave you'll have nothing.

Det sies at man aldri skal gjøre en person til sitt alt, fordi hvis vedkommende da drar fra deg så sitter du igjen med fint lite/ingenting. Jeg vet godt hvordan det der er ettersom at jeg har måttet unnskyldt meg til både familie og venner etter at jeg ble dumpet for et par år siden. Da jeg var sammen med han det gjelder så gjorde jeg han til mitt alt. Alt handlet om han, vennene hans og familien hans.

Min familie og mine venner kom alltid i andre rekke, og det er flere grunner til at jeg tok bussen hjem til familien min så å si hver helg i 10 måneder etter bruddet.



Nå er vi sammen igjen - jeg og min kjære. Men denne gangen har jeg vært flink. Jeg tviholder fortsatt på familien min og mine nærmeste. Selv om vi har mange felles venner så er det godt å vite at jeg har folk som er "mine" også. I et brudd så blir det jo gjerne slik at folk føler at de må velge side. Da er det ekstra dritt hvis de fleste velger vedkommende som dumpet deg og du sitter igjen med hjertesorg... og på toppen av det så har du ingen å vende deg til.

Til dere som prater dritt og henger ut personer dere misliker - Uansett om det skulle være en eks-kjæreste eller en eks-venninne. Stopp. Ingenting irriterer folk mer enn å se personen de misliker ha det fint. Et smil og et suksessfullt liv kommer til å tære opp vedkommende fra innsiden. Hold deg for god til å synke ned på andres nivå. Hev deg over drama, dritt og kleinhet. Tro meg, du får igjen for det senere.

Og til alle dere som ikke klarer å heve dere over ting, som heller er ufine med dårlig oppførsel... Karma kommer nok til å bite dere i rumpa!

Ikke vær en kald bitch.

Jeg har vært en selverklært bitch tidligere og det var ikke noe kult. Jeg var ikke lykkelig da for å si det slik. Selvfølgelig så kan det noen ganger være bedre å la ting prelle av enn å ta inn over seg alle andres problemer. Men ikke skyv unna de som bryr seg. Du har kanskje lyst på avstand fra andre akkurat nå, men den avstanden kan fort bli omgjort til ensomhet.

Du er skamløs. Jeg tror ikke at du eier samvittighet, og gjør du det så har du i hvert fall et jævla godt pokerfjes.

Jeg gikk fra å være en selverklært bitch til å kalle meg selv for Kristìn Samvittighet Eriksen. Jeg fikk dårlig samvittighet for ALT. Helt til jeg satt igjen som dritten i midten. Sliten og lei av å alltid skulle være der for alle andre. Hva med meg da? Jeg har hatt nok av problemer selv til å skulle kunne ta på meg ansvaret for alle andre sine problemer også. For 1 år siden skrev jeg følgende Facebook-status: "E hærved dritlei av å dediker så mykje ti og energi på folk som e utakknæmli og ikke sætt pris på det. Æ kan ikke vær psykolog førr aille."

Jeg har måttet jobbe med meg selv. Det har tatt lang tid, men jeg har endelig sluttet å skulle stille opp for gud og hvermann uten å få noe i retur. Jeg er ferdig med å være psykolog. Jeg har innsett at jeg har latt meg utnytte gang på gang. Hvorfor skal jeg stille opp for noen i et brudd når ikke jeg hørte et knyst fra vedkommende i mitt eget hjerteskjærende brudd for et par år siden?

Både forhold og vennskap er en two-way street. Det går begge veier. Hvorfor skal jeg være den eneste som bryr meg? Ikke kast bort livet ditt på folk som utnytter deg. Vær heller der for de som fortjener det. ❤

Størst av alt er (kj)ærligheten.

Et forhold uten tillit og ærlighet er ikke noe forhold i det hele tatt. Det kan være vanskelig men man må lære seg å stole på partneren sin. Ærlighet er det viktigste i et forhold spør du meg. Humor og trivsel er selvsagt også viktig, men ikke like viktig som tillit.

Jeg forteller min kjære alt, og da mener jeg virkelig ALT. Iblant kan det til og med bli for mye babling på meg. Jeg er slik som Lily og Marshall på How I Met Your Mother. Jeg forteller han alt... Jeg kan snakke om eksen min - ingen problem. Jeg vet at mange reagerer på det og mener at man ikke skal snakke om fortid med sin fremtid men jeg føler at det virker mer mistenksomt og feil hvis man skulle føle at man måtte skjule det, eller stikke fortiden sin under en stol.

Min kjære kjenner meg bedre enn jeg kjenner meg selv, og det faktum at han kjenner til all min bagasje og fortsatt vil ha meg... Det er helt utrolig. ♥

Neida, joda, neida. Nå begynner det å bli høst! Brrrrr...

Min kjære har bursdag i september, så jeg har noe å se fram til i det minste. Selv om jeg egentlig bare venter på at det skal bli oktober siden vi skal på avskjedskonserten til Kent i Kiruna da. *glede seg* :D

Jeg håper at september blir en bra måned. En måned med latter og glede. Jeg kjenner at det er etterlengtet nå. Det behøves. Det har vært så alt for mye i hodet de siste ukene. Jeg må sette meg ned en dag og få ryddet opp i rotet.

Kristìn

24, Sortland

Vegetarianer fra Nordland som bruker bloggen som et utløp - mitt fristed.

I N S T A G R A M:


©
Jeg eier rettigheter på alt av fotografi og tekst på bloggen selv, ergo er alt skrevet av meg.
Foto: Olympus E-420, Lumix DMC-FS14,
eller min Samsung Galaxy S5.

Kategorier

Arkiv

hits