Jeg er en ganske sosial person. Påstår jeg selv i hvert fall. Min sambo er ikke helt enig. Det vil si at jeg er veldig sosial når det kommer til fest og alkohyler men kanskje ikke så sosial til hverdags. Jeg liker å være på besøk hos folk, og jeg liker å ha besøk nå som vi har flyttet i eget hus. Men ikke på søndager. Søndager er chill, søndager har jeg som regel på meg joggebukse og hettegenser, og ligger på sofaen hele dagen med håret opp i en dott. Det er ganske bra for å være meg siden jeg tidligere kalte søndag for styggedag, det var dagen da jeg alltid overanalyserte alt og ble "emo". Nå for tiden så vil jeg bare se på youtube/serier/filmer hele dagen og slappe av med godis. Jeg orker ikke å fikse meg/sminke meg ergo føler jeg meg ganske stygg og derfor liker jeg ikke at folk kommer innom på søndager. *le* hæsjtægg overfladisk.

Som jeg har nevnt flere ganger tidligere så ble jeg diagnosert med sosial angst som 18-åring derfor synes jeg selv at jeg er veldig flink til å være sosial - når jeg først er det. Det har skjedd mange ganger at jeg ikke har orket å være sosial med folk som har overnattet etter fest så jeg har oppholdt meg på soverommet til vedkommende har dratt hjem - men bare på søndager. Jeg takker aldri nei til et vors eller en fest og jeg er nokså mye sammen med vin-venninna mi for tiden. ♥

{{

Som jeg har skrevet tidligere så oppfordrer jeg ingen til drikkepress men alkoholen har hjulpet mitt sosiale liv ekstremt mye. Jeg sier ikke at man skal drikke seg av føttene men det er mye lettere å snakke med fremmede og slappe av etter et par glass vin eller noen pils.

Jeg behøver ikke din negativitet i mitt liv. Vårt forhold/vennskap gir meg ingenting annet enn frustrasjon og irritasjon. Jeg tenker at det må være jævlig kjipt å bruke livet sitt på å være surken og furt. Eventuelt sur og fornærmet hvis det er enklere å forstå enn mine nordlandske ord.

Du skal få en sal hos meg, siden du nekter å komme ned fra din high horse. Du skal få en luftfrisker hos meg siden du er fisefin, og du skal få stemmerett og skatteoppgjør hos meg siden du er veslevoksen.

Slutt å vær så prippen. Jeg er lei av å stå på pinne for en person som ikke bryr seg. Du spør meg om ting fordi du er nysgjerrig, ikke fordi du bryr deg. Du har ikke evne til å glede deg over andres vegne uansett. Så lenge noe ikke gagner deg så gir du totalt faen. Du kan aldri være glad over noe andre oppnår, presterer eller får.

Egoist.

Som jeg har skrevet tidligere så har jeg en ekstrem samvittighet til tider. Jeg forsøker å holde den i sjakk men den minste lille tingen kan gjøre meg både trist og glad på andres vegne. I dag står temaet samlivsbrudd klistret i hjernebarken min. Først så leste jeg på en blogg om et forhold som nettopp hadde tatt slutt, også så jeg en vlogger på youtube som fortalte om deres samlivsbrudd. Som leser og seer så blir man jo genuint lei seg på deres vegne. I hvert fall blir jeg det. Man føler jo at man har en relasjon til bloggerne og vloggerne som man følger og som man kanskje har fulgt i flere år. Jeg synes at det er kjempetrist å se og høre om par som går hver til sitt. Selv om jeg forstår at det kan være den riktige avgjørelsen.

Det sies at de vanskeligste valgene ofte er de rette.

Jeg vet at et brudd aldri er gøy. Uansett om man er den som dumper eller den som blir dumpet. Tro meg, jeg vet - fordi jeg har vært i begge situasjonene. Men det blir feil å skulle fortsette et forhold hvis det er enveiskjørt. Du kan ikke være sammen med partneren din kun for hans eller hennes del. Livet er for kort til å sløses bort på forhold som ikke er optimale. Hvis du gråter ekstremt mye over forholdet ditt og kjærlighet så må du nesten spørre deg selv om du er sammen med et menneske eller en løk.



Kjærlighet kan gjøre så forbanna vondt, men det kan også være den beste følelsen i hele verden. ♥ Og selv om du finner deg selv helt knust av hjertesorg så er det fortsatt fint. Trist-fint liksom.

På søndag etter Farmen så ble jeg sittende å se på Vårt Lille Land på TV 2. Det omhandlet en mann som endelig skulle stå fram og fortelle sin historie. Historien om hvordan han hadde planlagt det som kunne ha blitt Norges første skoleskyting. Han skulle skyte fire gutter i klassen pluss læreren som følge av mobbing.

Det fikk meg til å tenke. Jeg var aldri populær på skolen. Jeg var heller utstøtt, ett outcast eller en underdog om du vil. På barneskolen ble jeg mobbet, mens på ungdomsskolen satt jeg for det meste med musikk i ørene og holdt på med mitt. Jeg hadde noen venner men det hele var ganske overfladisk. Jeg var flink på skolen. Jeg har alltid vært glad i å skrive. Hadde vi norsk, engelsk eller samfunnsfag så rakk jeg gjerne opp hånda og spurte hva jeg skulle gjøre nå ettersom at jeg var ferdig med oppgavene allerede. På grunn av dette ville folk gjerne være på gruppearbeid med meg, men det var jo bare for å slippe å gjøre noe av jobben selv. Jeg ble spurt flere ganger om å gjøre lekser og innleveringer for folk - om så for penger. Jeg svarte alltid nei. Falske folk...



Nå er det over 7 år siden jeg flyttet hjemmefra og det jeg skal fram til med dette blogginnlegget er at ting blir bedre. Det er vanskelig å se positivt på det når man er midt oppi det. Det er jo tross alt de samme folkene man møter 5 dager i uka i mange år. Men det har så ekstremt lite å si for deg videre i livet. At jeg iblant gruet meg til å gå på skolen eller at jeg ble utsatt for erting, mobbing og stygge hendelser har absolutt ingenting å si for mitt liv den dag i dag. Jeg har ikke blitt formet som menneske over det faktum at jeg ble mobbet som barn. Og skulle det ha hatt noen innvirkning på meg så er det som jeg har skrevet flere ganger tidligere: Det som ikke dreper gjør deg sterkere. Mobbing sier mer om personen som mobber enn mobbeofferet. Den dag i dag har jeg null kontakt med folk jeg gikk i klasse med før. Ofte ender det jo slik at de som var populære og ufine på skolen kanskje ikke får det så bra som voksne. Oh how the mighty have fallen. Eller at de som var utstøtt kan prestere bra i det voksne liv. Rise of the underdog. 
Kanskje er det karma?

Kent-konserten var helt fantastisk! Jeg måtte kjempe for å holde tilbake tårene ettersom at stemninga var så vakker men samtidig trist og følelsesladet siden det snart er over. 17 desember har Kent sin siste konsert noensinne. *tåre i øyekroken*

Opplegget i Kiruna var nydelig. Det ble spilt Kent på hele hotellet, på Sibylla, på bussen og i butikkene. Takk for alt Kent. ♥ Jeg kommer nok til å være evig takknemlig over at jeg har fått vokst opp med dette fine bandet.

{

{

{

{
Den sista sången. <3

I morgen skal vi ENDELIG på Kent's avskjedskonsert i Kiruna! ♥ Jeg har gledet meg i 3 måneder så nå er det virkelig på tide. Det er fortsatt uvirkelig at jeg skal få se Kent live, kanskje går det opp for meg i morgen etter at vi har ankommet Kiruna - Eller kanskje innser jeg det ikke før jeg står i det samme lokalet som Jocke Berg og puster inn samme oksygen som han. *sommerfugler i magen*

{

Jeg kaster pengene mine etter Kent-merchandise for tiden. Jeg må jo hamstre alt før det er for sent. Jeg har pakket ned både t-skjorte og genser som den fangirl'en jeg er, og min kjære har også fått seg en Kent-genser. Jeg håper at jeg får til å ta et bilde av oss i matchende merch, min kjære er jo ikke så glad i å være med på bilder men... *ondskapsfull latter*

Jeg gleder meg ekstremt mye til å bli ferdig med flyttingen! Nå er det snart 1 uke siden vi kjøpte oss hus men vi har ikke fått nøklene enda. Den offisielle overtagelsen blir nok ikke før i neste uke og det er litt pain egentlig... Jeg har allerede begynt å pakke, rydde og kaste ting. Starten er nok alltid det verste, før man virkelig kommer seg i gang med flyttingen.

Vi må jo kjøpe oss ny postkasse og endre adressen vår på alt av nettsider... The struggle is real. Hilsen Ebaypia92. *fnis* Jeg tenkte at jeg kunne sette sammen en liten kollasj av plagg og kosmetikk som jeg ønsker meg. Som jeg skrev tidligere så har jeg levert sikkert 14 poser med klær i UFF-containere og i dag dro jeg og leverte 3 til. Vi har også gått gjennom alle klærne til min kjære og det ble minst 10 poser med alt fra bukser til sko og hettegensere som vi skal levere. Det er flere har spurt hvorfor jeg leverer/gir bort klær istedenfor å selge de og tjene penger på det. Det er fordi at jeg heller vil ha karmapoeng enn penger. ♥

Jeg må kjøpe meg nye tightser. De som kjenner meg vet at jeg har levd i tights siden '09. I fjor kjøpte jeg meg min første bukse på mange år og nå har jeg 3 stykker som jeg bytter mellom. Men let's be real - ingenting slår en tights når det kommer til komfort. Dessverre så har jeg enten blitt lei av mine og levert de til tøyinnsamling eller så har det blitt hull i skrittet, så nå er det på tide med noen nye godbiter! - Det vil si etter at vi har flyttet inn og fått oss postkasse. ;)



Det er kjempelenge siden sist jeg lagde en slik kollasj. Det skjedde ofte på min forrige blogg(les: rosablogg) og jeg skjønner hvorfor jeg gjorde det så mye der for dette var jo gøy!

Hurra! På fredag la vi inn bud på et hus, for første gang. Noen timer senere tikket det inn en melding om at vi hadde fått det! Vi ventet med å annonsere det før i går siden vi ville fortelle det til våre foreldre og husverter først.

Huset er relativt lite, med to soverom. Også er det hvitt. ❤ 
Jeg har alltid drømt om å bo i ett hvitt hus.

Så nå blir det flytting gitt. Det beste med å flytte må jo være at man får seg en ordentlig opprydding samtidig. Jeg har allerede levert sikkert fjorten poser med klær i UFF-containere.

{

Jeg regner med at det kan bli et opphold på bloggfronten i oktober siden vi skal være ferdig innflyttet til 1 november, men det er vel forståelig. :)

Kristìn

24, Sortland

Vegetarianer fra Nordland som bruker bloggen som et utløp - mitt fristed.

I N S T A G R A M:


©
Jeg eier rettigheter på alt av fotografi og tekst på bloggen selv, ergo er alt skrevet av meg.
Foto: Olympus E-420, Lumix DMC-FS14,
eller min Samsung Galaxy S5.

Kategorier

Arkiv

hits