hits

"Livet er ikke en dans på røde roser"... Å joda, men jeg vil påstå at man danser mest på tornene. I det minste føles det ofte slik i mitt tilfelle. Jeg er en relativt positiv person selv om jeg har en ekstremt negativ tankegang. Jeg har vært mye trist i mitt liv men det er vel helt naturlig under omstendighetene. Jeg kunne nok også blitt veldig sint, med mye undertrykt sinne og hat.

Jeg er heldigvis sjelden sint, men når jeg er sint så blir jeg så ekstremt forbanna. Jeg er redd for meg selv og min egen sikkerhet når jeg er sint. Så jeg priser meg egentlig takknemlig over at jeg heller har brukt mesteparten av livet mitt på å være lei meg.

Egosentriske folk som er helt "mæ, mæ, mæ, mæ, mæ"... Jeg blir irritert. Dessverre så vet jeg om slike mennesker. Uansett hva jeg ringer for å fortelle så snus det over på vedkommende og h*nnes suksess. Jeg sier ikke at jeg ikke gleder meg over andres suksess - for det gjør jeg. Det blir bare veldig slitsomt når hele konversasjonen blir så enveis. Man skal jo gi og ta.

Jeg har en person nær meg som ofte spør meg om ting, akkurat som om vedkommende bryr seg og er interessert. Men i det jeg skal svare eller holder på å snakke så blir jeg avbrutt. Det er så respektløst. Hvorfor spørre om noe i utgangspunktet hvis du ikke vil høre svaret?



Jeg har startet min reise for å stå mer opp for meg selv men ting tar tid. Det skjer ikke over natten, dessverre.

Jeg har vært veldig flink til å levere klær i UFF-containere de siste årene. Spesielt etter vi flyttet inn i huset vårt i fjor og jeg tok en storrydding og gikk gjennom alle klærne mine. Jeg synes at det føles bra å vite at andre kan få bruk for de jeg ikke bruker. Jeg jobber på Stormberg og der har vi en panteordning hvor folk kan levere sine brukte Stormberg-plagg og få pantelapper tilbake som de kan kjøpe nye klær for. Klærne vi får inn som panteplagg henter Fretex og de blir enten gitt til noen som trenger det eller omgjort til nye plagg. Kjempebra ordning spør du meg!

Tidligere i uka var jeg i Harstad med mamma og pappa og da var jeg for første gang i mitt liv innom Fretex. Gud så gøy! Jeg fant meg en dongerivest og en skjorte med hette og genserarmer. Det føles bra å vite at det finnes plasser man kan levere klær istedenfor å kaste de, og det føles også bra å kunne kjøpe brukte klær istedenfor å betale mye mer og absolutt skulle kjøpe nye plagg. :)

{

"He really loves you, you just don't always love yourself"

Jeg skulle ønske at jeg kunne se meg selv gjennom min sambo's øyne.



Jeg har aldri opplevd et finere menneske enn han og uten han hadde jeg nok ikke vært i live den dag i dag. Han roer meg ned og er verdens snilleste. Han dømmer meg ikke men forstår. Han elsker meg selv om jeg ikke elsker meg selv. ♥

Tidligere var jeg dumsnill, jeg lot meg utnytte. Så mye at jeg måtte gjøre store endringer med meg selv for å få et bedre liv. Nå blir jeg heller beskyldt for å være frekk enn for snill. Jeg tror mange misforstår meg og misliker meg siden jeg er såpass direkte og "ufin". Jeg er ikke frekk med vilje men spøker om det meste slik at det kan oppfattes negativt. Jeg tar ikke meg selv høytidelig for fem flate øre og det jeg tuller mest om er jo meg selv.

I dag beklaget jeg hvis noe av det jeg har sagt ble tatt ille opp, for jeg mener jo ikke å være frekk i kjeften. Enten prøver jeg å være morsom eller så sier jeg ting kun for å ha noe å prate om eller holde konversasjonen gående.

Jeg tror dette egentlig bunner i min ekstremt dårlige selvtillit. Jeg må bruke humor for å få dagene til å gå.

{

Åh hvor skal jeg i det hele tatt starte? Det er få ting som provoserer meg mer enn typiske feminist-saker. Mannssjåvinisme er et ord men det finnes ikke noe slikt for kvinnfolk? Er det fordi det er den betydningen ordet "feminist" har fått nå? Når gikk feminisme fra å være likestilt til å bli hat mot mannfolk? Alle mennesker med det mannlige kjønnsorgan er ikke voldtektsmenn jenter! *Puste ut*

Vi har vel alle sett kampanjen som er viral nå hvor jenter deler bilder og bruker hashtagen #metoo hvis de har blitt utsatt for alt fra voldtekt til verbal trakassering fra mannfolk. Jeg sier ikke at voldtekt er ok. Men jeg tror nok mange kan roe seg litt ned. Hvis du får et kompliment av en creep på byen eller en bygningsarbeider i grøfta så overlever du nok det uten at det får noe som helst slags impact på livet ditt.

For et par uker siden så jeg en Instagram hvor en jente hadde tatt bilde med alle mannfolk som hadde drevet med "catcalling" etter henne. Catcalling: plystre, flørte, komplimentere, prøve seg... Stakkars mannfolk tenker jeg. Hvis en fyr komplimenterer kjolen din eller utseendet ditt kanskje han bare prøver å være hyggelig eller faktisk synes at du var fin? Slutt å gjør så big deal ut av alt folkens. Alle har ikke en baktanke.

Har mannfolk gjort deg redd til å gå ut i mørket på kvelden? "Jeg kan jo bli voldtatt!"... Vel, bare fordi et mannfolk har utstyret til det så er vel ikke det ensbetydende med at det kommer til å skje. Jeg kunne sikkert både voldtatt og drept deg selv også - jeg kommer jo ikke til å gjøre det tho.

Hilsen Skulle_ønske_jeg_var_født_i_mannekropp92

{

Den største dealbreakeren for meg i et forhold/en partner er en som ikke liker dyr og spesielt hunder. Jeg har aldri hatt hund selv men det har vært drømmen siden jeg var et barn. Jeg har hatt det meste man kan ha av gnagere og smådyr. Nå har jeg to chinchillagutter som jeg har hatt i 6 og 7 år. ♥

Jeg er over gjennomsnittet opptatt av dyrevern, som man kanskje skjønner med tanke på at jeg er veggis. Sambo er ikke veggis og det er fine men han elsker dyr. Takk gud for det. Jeg er så glad for at jeg er sammen med og bor sammen med en mann som er like glad i dyr som det jeg er. Jeg har tidligere hatt partnere som ikke var spesielt glad i hunder... Dealbreaker! Jeg har lest at folk som er glad i dyr generelt er snillere og mer omsorgsfulle siden de er villige til å ta vare på andre skapninger og ta på seg ansvaret for et annet individ enn folk som ikke liker dyr/ikke bryr seg. Jeg vet ikke om det stemmer men jeg synes det høres logisk ut jeg!

{{
{

I går var jeg og sambo på kino for å se The Snowman. <3 Jeg overrasket han med billetter tidligere i uken. :') Vi er ikke så flinke til å gjøre slike ting som å dra på kino men jeg prøver å bli bedre på det. Jeg fant ut at det er faktisk 5 gangen vi drar på kino sammen ever. Det er ikke mye på så mange år si, haha!

Jeg leste Snømannen-boka i 2011 så jeg var jo klar over hvem morderen var og handlingen ellers så sånn sett var nok filmen mer spennende for sambo. Men vi likte den begge to! Jeg så at den hadde fått terningkast 2 tidligere i uka siden folk klaget på Harry Hole-karakteren og at han ikke var slik som man hadde sett for seg i boken. Men hallais folkens, slik er det jo gjerne når bøker blir filmatisert. Ingen har samme fantasi og ser for seg det samme. Jeg husker akkurat det samme hysteriet med Fifty Shades of Grey filmene vs. bøkene.

Kanskje det er på tide å dedikere et blogginnlegg til jobben min. Jeg har tross alt jobbet der i snart et år. I LOVE IT! Men se for dere meg, usikker angstpike92 som butikkselger da. Det var ekstremt skummelt da jeg først startet. Jeg var livredd. Hver gang det kom en kunde inn i butikken tenkte jeg "åherreguuuud". Jeg følte at kundene stirret på meg og dømte meg mens jeg pakket klærne deres i poser og jeg ville synke gjennom gulvet når noen spurte meg om hjelp.

Jeg ble diagnosert med sosial angst som 18-åring og siden da har hverdagen min med fremmede vært en kamp. Det er 7 år siden i år så jeg har naturligvis kommet meg en lang bit siden da men jeg hadde jo aldri jobbet i butikk før så det var en helt ny utfordring. Det verste var sure kunder for eksempel med en ugyldig reklamasjon. Jeg ville jo hjelpe alle! Men selvsagt så må man jo følge kjedens og butikkens retningslinjer. Hjelper man alle så har man nok ikke jobb så lenge.

{{

Nå trives jeg derimot kjempegodt! Reklamasjoner, returer, bytte varer... Det går kjempefint. Jeg er superstolt av meg selv med tanke på at jeg er utdannet telemontør som tidligere spenderte dagene mine i gjørmegrøfta med kabelskøyting på høyt nivå. Jeg har ekstremt mye igjen å lære siden det kommer nye produkter hele tiden. Tror dere at jeg hadde hørt om vannsøyle på en jakke før eller? Hah, nei. :')

Jeg er kjempeglad for at jeg kan kalle meg selv for en Stormberger og jeg håper at jeg får jobbe i Stormberg i lang tid fremover!

{{
Kjekt for sambo som typ har fått en helt ny garderobe siden jeg begynte i Stormberg! ❤

Tjohei hvor tiden går! Jeg innså nettopp at jeg og sambo har hatt vårt lille hus i 1 år nå. ♥ 1 år med mye latter og kalas!

Her kommer noen bilder fra vårt første år i huset. Er det lov å være nostalgisk etter bare 1 år? Så mye fint har skjedd her allerede. :')

{
Midt i flyttekaoset.

{
Den første festligheten: Min 24-årsdag. :')

{{
På bursdagen min fikk jeg jobbtilbud fra Stormberg. :') Der jobber jeg fortsatt og trives så godt!


Fine lille huset vårt. ♥

{
Jul og sambo's adventskalender. :') Jeg har allerede begynt å tenke på årets adventskalender og julegaver.

{
Sambo og den første hunden vi fikk besøk av! ♥

{{
Champagnefrokost og Pride. ♥

{{

{{

{

{{

{
Fest, fest og atter FEST. ♥

Det har vært et bra år, jeg håper at det neste året blir like fint!

Siden jeg ikke har vært så aktiv på bloggfronten i det siste har jeg helt glemt å fortelle at jeg og sambo hadde besøkt av en golden retriever i en og en halv uke mens matmoren hans var i Italia. ♥ Så koselig! Drømmen er jo å skaffe oss vår egen hund men det blir nok ikke med det første - kjekt å først få inngjerdet hagen og litt sånn forskjellig. :') Men jeg elsker hunder og jeg elsker at sambo også gjør det! Jeg behøver aldri å mase på han eller noe som helst for å kunne passe hunder. Ador er faktisk den fjerde hunden vi har hatt i hus siden vi kjøpte huset for 1 år siden!

{{

{{

Endelig! Etter 9 måneder som redhead så ble jeg drita lei. Jeg har hørt at rødfarge skulle være så vanskelig å få ut av håret blabla, så jeg måtte velge en mørk og kald hårfarge. Det ble så å si svart gitt! Men det blir nok lysere etter hvert uansett. Jeg skal farge håret en gang til tho siden jeg fortsatt har litt rødskjær her og der.

{
Takk til min fine sambo som lekte frisør og hjalp meg. ♥

Kristìn

25, Sortland

Vegetarianer fra Nordland som bruker bloggen som et utløp - mitt fristed.

I N S T A G R A M:


©
Jeg eier rettigheter på alt av fotografi og tekst på bloggen selv, ergo er alt skrevet av meg.
Foto: Olympus E-420, Lumix DMC-FS14,
eller min Huawei P10 Lite.

Kategorier

Arkiv